Skip to content
Article

Kunstig intelligens og språklæring

Elevene har for lengst tatt i bruk KI og ulike prateroboter på egen hånd, også elevene med kort botid i Norge. Plutselig leverer de tekster som er langt bedre enn de noen gang har fått til før. Men lærer de noe av det? Vi skal se på noen utfordringer og muligheter.

Innføring i kunstig intelligens og prateroboter

Før du begynner å lese om KI i språklæring, kan det være lurt å lese gjennom fagartikkelen "Praterobottips til læreren", som forklarer sentrale begrep og gir noen generelle råd om hva du bør tenke på når du skal bruke prateroboter i klasserommet.

Prateroboter og minoritetsspråklige

Praterobotene er kraftige verktøy som kan hjelpe oss med mye, men det krever også mange ulike kompetanser for å bruke dem på en god måte. Du skal kunne stille presise spørsmål, lage gode ledetekster (prompter) og kunne lese og vurdere svarene roboten gir deg. Tekstene du får fra robotene, kan nemlig være lange, bruke vanskelige ord og ha med informasjon som ikke er korrekt. Du må kunne lese tekster kritisk for å oppdage feilene.

Språkbarrierer, manglende lesekompetanse og lite trening i å lese tekster kritisk gjør at det kan være ekstra vanskelig for elever med kort botid å bruke praterobotene på en hensiktsmessig måte i et systematisk læringsarbeid. Når robotene på en overbevisende måte, vil det være enda vanskeligere for elevene med kort botid å oppdage det enn for elever med norsk som førstespråk.

Språkinnlæring

Å lære språk er hardt arbeid. Elever med kort botid skal lære mange former for norsk: dagligspråk, skolespråk, dialekter og fagspråk. I tillegg skal de lære seg innhold i fag gjennom et språk de nødvendigvis ikke behersker så godt. De skal også levere besvarelser der de viser hva de har lært mens de fortsatt er i en mellomspråksfase. Dette er krevende for de fleste.

Vi vet at mange elever med kort botid bruker prateroboter og KI blant annet på skriftlige innleveringer. Det kan virke som en lettvint løsning for å få produsert mye tekst tilsynelatende uten skrivefeil. Men hva skjer med språkinnlæringen hvis de alltid velger denne løsningen? Og hva kan vi som lærere gjøre for å hjelpe elevene våre med kort botid til å bruke KI på en konstruktiv måte?

Styrt bruk

Det er ikke tvil om at en praterobot kan brukes i læringsarbeid, men det er da viktig at den brukes rett, og at du som lærer styrer og veileder elevene i arbeidet. Jobb gjerne med ledetekster og ulike bruksområder i fellesskap. Da kan du modellere den gode og kritiske bruken.

Det vil være viktig å vise eksempler på hvordan roboten hallusinerer og dikter opp svar som kan se troverdige ut. Snakk om hvilke konsekvenser det kan få om du stoler fullt og helt på roboten, og diskuter i felleskap hva vi kan gjøre for å oppdage feilene.

Etter hvert kan du gi elevene ferdige ledetekster og veldig spesifikke oppdrag de skal løse ved hjelp av roboten. Da vil de antakelig også lære av modelleringen og finne egne måter å bruke roboten hensiktsmessig på.

Tips til bruk i språklæring

  1. Finn skrivefeil: Praterobotene kan hjelpe deg med å oppdage skrivefeil og grammatiske feil og gi tips om hvordan du kan unngå dem.

  2. Finn rett ord: Leter du etter rett ord? Forklar prateroboten hva ordet betyr, eller gi den setningen der ordet mangler, så gir den deg forslag.

  3. Utvid ordforrådet: Du kan be roboten om å foreslå synonymer til ord og be den forklare forskjell i betydning og/eller kommentere stilnivå.

  4. Få hjelp til feil du ofte gjør: Be robotene om å sjekke og komme med tips om hvordan du kan unngå feil du ofte gjør, for eksempel det å plassere verbet feil.

Related content