Karakterpress hos andrespråkseleven
Forhandling om karakterer
En del elever med kort botid har begrenset erfaring med det norske karaktersystemet. Det kan være en av årsakene til at mange lærere opplever mer diskusjon rundt karakterer med elever som har kort botid i Norge.
Press hjemmefra
I tillegg er det flere av elevene som har stort press på seg fra familiemedlemmer for å komme raskt videre med høye karakterer, ta høyere utdanning og få en god jobb. Det kan dermed oppstå stort sprik mellom elevens faktiske faglige nivå og forventning om høye karakterer. Her kan det hjelpe å vise til hva som er gjennomsnittskarakteren i Norge.
Tenk over
Hvordan kan du hjelpe elever som opplever slikt press hjemmefra?
Ofte kan det være interessant å stille noen spørsmål for å avdekke elevens egne forventninger og forventningspress fra familie. Det kan også være en god idé å ta opp dette med nivå og vurdering på foreldremøter. Vær da oppmerksom på de kulturelle forskjellene og sørg for at viktig informasjon er tilgjengelig på flere innvandrerspråk.
Utdanningsforventninger blant innvandrere
Er det slik at innvandrerforeldre legger mer press på barna sine enn norske foreldre? I doktoravhandlingen sin undersøker Mariann Stærkebye Leirvik utdanningsadferd blant innvandrere.
Avhandlingen beskriver blant annet et utdanningsdriv blant innvandrere som skiller seg fra de som ikke har innvandrerbakgrunn. Foreldrene uttrykker en tydelig forventning til at barna skal få gode karakterer og ta en prestisjefylt utdanning helt fra de er små. De tydelig uttalte forventningene påvirker barnas utdanningsvalg i stor grad. Også barn av norske foreldre møter forventninger, men de er mer innforståtte og vektlegges ikke i like stor grad. Disse barna møter en annen type argumentasjon fra foreldrene og står langt friere i valgene sine. I tillegg er de ikke gjenstand for like sterk sosial kontroll.
En annen forskjell er at innvandreres forventninger til barnas utdanning ikke kan forklares med den sosiale klassen de selv tilhører. Forventningene er like høye uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå. Faktorer som spiller inn, er ønsket om sosial mobilitet, posisjon, prestisje og konkurranse mellom familier (Leirvik, 2013).
Dialog om faglig nivå
Flere elever med kort botid blir overrasket når de skjønner at gjennomsnittskarakteren er tre på eksamen i norsk, og at det er ganske vanlig å få karakteren tre til standpunkt, også for elever som har bodd i Norge hele livet.
For å få til en realitetsorientering der eleven i større grad skjønner sitt faktiske faglige nivå, kreves det god dialog mellom elev og lærer. Vis gjerne eksempler på hvordan en tekst med toppkarakter ser ut, og snakk om hva som skal til for å nå det nivået. Jo mer konkret, jo bedre.
Tenk over
Hvorfor er tett dialog mellom elev og lærer ekstra viktig når du har elever med kort botid?
Egenvurdering
I læreplanen legges det opp til egenvurdering, og dette er svært nyttig arbeid med elever med kort botid. Som lærer får du god innsikt i hva eleven tenker om eget arbeid gjennom egenvurdering. Da er det også enklere å komme i dialog med eleven, og forhåpentligvis får eleven en større egeninnsikt og forståelse for både vurdering og karaktersetting.
Forholdet til autoriteter
En del elever med kort botid er ikke vant til den tette kontakten mellom lærer og elev som mange norske elever har hatt helt fra barneskolen. Det er en del minoritetsspråklige elever som forsøker å skjule sitt faglige nivå, fordi de er vant med andre typer lærere fra hjemlandet.
Tenk over
Hvordan kan du legge til rette for at elevene skal tørre å si fra at de ikke har forstått?
Lærere i norsk skole ønsker at elevene skal være delaktige i undervisningen, stille spørsmål og spørre om hjelp. Slik er det ikke i alle land. Mange minoritetsspråklige elever svarer derfor automatisk "ja" hvis læreren stiller spørsmålet: "Har du skjønt dette?". Her kan det være lurt at du som lærer heller ber eleven forklare hvordan hen har tenkt å løse en oppgave. Eller du kan spørre eleven om hen kan forklare fagordet for deg, i stedet for å spørre om hen har forstått fagordet. Unngå i det hele tatt ja/nei-spørsmål.
Kilde
Leirvik, M.S. (2013). Mer enn klasse: Betydningen av "etnisk kapital" og "subkulturell kapital" for utdanningsatferd blant etterkommere av innvandrere. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]thttps://phs.brage.unit.no/phsmlui/bitstream/handle/11250/194540/mer%20enn%20klasse.pdf?sequence=1&isAllowed=y