Å skrive substantivfraser
Dette er første steg i en læringssti om substantivfraser.
Før du leser
Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:
- Setningsledd
- Et setningsledd er en del av en setning. Det kan være ett eller flere ord. "Gutten spiste et kokt egg" har tre setningsledd: "gutten", "spiste" og "et kokt egg".
- Subjekt
- Subjektet er som oftest det setningsleddet som viser hvem eller hva som gjør noe: I setningen "Nina kjøpte skjerfet i går" er "Nina" subjekt.
- Frase
- En frase er ett ord eller flere ord som hører sammen: I setningen "Den gamle mannen går til stranden" er det tre fraser: "Den gamle mannen", "går" og "til stranden".
- Kjerne
- Kjernen i en frase er det viktigste ordet. I setningen "Den lille jenta er på kino" er "jenta" kjernen i substantivfrasen "den lille jenta", mens "kino" er kjernen i preposisjonsfrasen "på kino".
- Substantivfrase
- En substantivfrase er en frase som har et substantiv som det viktigste ordet. I frasen "den gamle mannen" er substantivet "mann" kjerne.
- Bestemmer
- En bestemmer er en del av en substantivfrase som forteller hvor mange det er av substantivet. "En", "flere" og "alle" er eksempler på bestemmere: "Jeg ser en gutt og flere jenter. Alle spiller fotball". Bestemmere kan også fortelle hvem som eier noe: "Det er min bil". I denne setningen er "min" bestemmeren.
- Beskriver
- En beskriver er en del av substantivfrasen som forteller hvordan substantivet er eller ser ut. "Pen", "gammel" og "snill" er eksempler på beskrivere.
- Samsvarsbøying
- Samsvarsbøying betyr at ord som hører sammen, skal stå i samme form. Et eksempel på samsvarsbøying er "en liten gutt" og "den lille gutten". I den første frasen står adjektivet i ubestemt form (liten), siden substantivet (gutt) gjør det. I den andre frasen står både adjektivet (lille) og substantivet (gutten) i bestemt form.
Hvorfor skal jeg lære dette?
En viktig del av det å bli flinkere i norsk er å få et variert språk. Det får du når du bygger ut frasene dine. Det første året du lærer norsk, kan du kanskje bare si "En gutt bor i huset", mens du noen år seinere kan si "Den snille, lille gutten bor i det grønne huset bak fjellene i skogen."
For å få til dette er det lurt å kjenne igjen en substantivfrase og kunne reglene for hvordan vi lager den.
Hva er en frase?
En frase er ett enkelt ord eller flere ord som hører sammen. Du kan også kjenne igjen en frase fordi den er setningsledd i en setning.
Se for eksempel på denne setningen:
En snill gutt fikk bamser til jul.
I denne setningen er subjektet "En snill gutt", og det direkte objektet er "bamser". Derfor er de begge fraser.
Hva er forskjellen på setningsledd og frase?
Vi snakker om setningsledd når vi analyserer setninger, og er da interessert i funksjonen setningsleddet har i setningen.
Når vi snakker om fraser, er vi ikke interessert i funksjonen frasen har i setningen, men i gruppen med ord som hører sammen i denne frasen.
Hva er en kjerne?
Vi kaller "en snill gutt" og "bamser" substantivfraser fordi det viktigste ordet er et substantiv. Det er lett å se når du leser ordet "bamser", for frasen har bare ett ord som er et substantiv. I "en snill gutt" er det "gutt" som er det viktigste ordet, de andre ordene bare forteller hvor mange det er av gutten og beskriver hvordan han er. Derfor er dette en substantivfrase.
Bestemmere og beskrivere
Bestemmere pleier å høre til ordklassen determinativer.
Beskrivere pleier å høre til ordklassen adjektiver.
Vi bruker bestemmere og beskrivere her for å vise hvilken funksjon de har i substantivfrasen. Da er de lettere å kjenne igjen.
Bestemmere og beskrivere kan stå både foran og bak substantivkjernen:
Samsvarsbøying
La du merke til at adjektivet "snill" (beskriver) stod på to ulike måter i setningene over?
En snill gutt
Den snille gutten
Grunnen til at det gjør det, er noe vi kaller samsvarsbøying. Det betyr at alle ordene i substantivfrasen må ha samme form. Det er kjernen, altså substantivet, i frasen som bestemmer hvilken form bestemmerne og beskriverne skal ha.
Ubestemt form: "En snill gutt"
Siden substantivet "gutt" står i ubestemt form i den første setningen, må adjektivet (beskriveren) også gjøre det. "Snill" er ubestemt form av adjektivet.
Også determinativet (bestemmeren) skal ha ubestemt form. Her er det den ubestemte artikkelen "en".
Bestemt form: "Den snille gutten"
Siden substantivet "gutt" står i bestemt form (gutten), må adjektivet (beskriveren) stå i bestemt form: "snille".
Determinativet (bestemmeren) skal ha bestemt form. Det er den bestemte artikkelen "den".
Ubestemt form av adjektivet
Slik skal du bøye de fleste adjektiv i ubestemt form:
En snill gutt – ei snill jente – et snilt barn – flere snille barn
Bestemt form av adjektivet
Slik skal du bøye adjektivet i bestemt form:
den snille gutten – den snille jenta – det snille barnet – de snille barna
Gå videre i læringsstien for å øve deg på å finne og lage substantivfraser.