Termisk vern

Dersom motoren blir påført større mekanisk motstand enn det den er konstruert for, vil den redusere hastigheten. For å forsøke å opprettholde hastigheten vil motoren trekke mer strøm, noe som igjen medfører varmgang i viklingene. Dette vil ganske fort føre til at motoren blir «brent opp», og må erstattes.

Dette er kostbart med tanke på både innkjøp og montering av ny motor. I en produksjonsprosess vil heller ikke anlegget være operativt før ny motor er montert, og det fører til nedetid i produksjonen og tapte inntekter for bedriften.

For å unngå dette monteres det et termisk vern, som er en type motorvern. Dersom strømtrekket fra motoren blir for høyt, kuttes strømtilførselen i det termiske vernet, og motoren stoppes før den blir ødelagt.

Det termiske vernet er den komponenten som plasseres nærmest motoren i strømføringsveien, med unntak av rekkeklemmene. Vernet kan monteres direkte på kontaktorens utganger eller være frittstående.

Hjelpekontakter

Det er også hjelpekontakter på motorvernet. Skruene i det hvite feltet indikerer tilkobling for normalt åpen (NO) og normalt lukket (NC). Vi bruker gjerne å koble styrestrømmen via 95–96 (NC), noe som gjør at styrestrømskretsen brytes dersom motorvernet slår ut. 97–98 (NO) kan for eksempel brukes til å få en indikatorlampe til å lyse i betjeningspanelet, noe som gjør at operatøren raskt ser at motorvernet har kuttet strømmen.

På selve motorvernhuset er det en egen stopp-bryter for å bryte kontakten, samt en reset-bryter for å opprette kontakten igjen. Justeringsskruen gir oss muligheten for å justere hvor høy strømmen kan bli før vernet slår ut. Vi kan justere mellom 2,5 og 4 ampere på denne modellen.

Det er viktig at vi justerer motorvernet riktig, slik at det kobler ut når det skal. I motorens datablad finner du ut hvor mye strøm motoren trekker i normal drift og ved påslag. Gjør en vurdering i sammenheng med motor og kontaktor for å bekrefte at valg av motorvern er riktig.