Work Assignment

PLS – praktisk arbeidsoppdrag

Du skal i dette læringsoppdraget koble opp en styring til en asynkron kortslutningsmotor. Motoren skal kunne skifte dreieretning og skal styres ved hjelp av en PLS – en programmerbar logisk styring.

Industri-PLS med innganger og utganger. Foto. — PLS, industrivariant. Image: Magnar Lynglund / CC BY-NC-SA 4.0

Læringsmål

Du skal i dette oppdraget lære om PLS-en, hva den kan brukes til, og hvordan vi kan programmere og gjøre funksjoner enklere.

Her skal du lære

hva en PLS er, og hvordan den brukes
forskjellige programmeringsspråk
å programmere
å lage tilordningsliste og bruke den til programmering
å velge farger på brytere, signallamper og ledere
styrestrømskjema for dreieretningsvender med PLS
risikovurdering
sluttkontroll og dokumentasjon av anlegg med PLS

Praktisk arbeid

Motor drevet av PLS. Foto. — Avansert industriell produksjon krever ofte programmerbar logisk styring. Image: Maximilian / CC BY-NC-SA 4.0

Arbeidsprosessen består av tre trinn. Trinn 1 er oppkobling og utgangspunkt for installasjonen. Trinn 2 er er programmering av PLS, og trinn 3 er sluttkontroll, funksjonstest og dokumentasjon av anlegget.

Trinn 1. Oppkobling

Risikovurdering er alltid første punkt i ethvert praktisk arbeid du utfører.

Deretter tar vi utgangspunkt i et transportbånd som skal kunne kjøres i begge retninger. Transportbåndet drives av en trefaset asynkron kortslutningsmotor (-M1). Motoren får strøm gjennom kontaktor (-Q1) når båndet går mot venstre, og gjennom (-Q2) når det går mot høyre.

Du trenger et styreskap med sikringer, to kontaktorer, motorvern, samt brytere og signallamper, og en trefaset asynkronmotor for å gjennomføre dette arbeidsoppdraget.
I den relaterte artikkelen «Hoved- og styrestrømskjema» kan du lese mer om hvordan anlegget ditt kan kobles. Det kan være nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger ut fra hva slags utstyr du har tilgjengelig på din skole.

Trinn 2. Programmering av PLS og igangsettelse

Hvordan PLS-en din skal programmeres, vil variere fra leverandør til leverandør. Som regel brukes enten ladderdiagram eller funksjonsblokkdiagram, men her må du altså tilpasse oppgaven din alt etter hvilke PLS-er din skole har tilgang på.

Flere detaljer finner du i den relaterte artikkelen «Programmering for PLS».

Etter at du har skrevet programmet, bør du simulere og teste det i programvaren du bruker for å programmere. Dersom alt ser ut til å være i orden, overfører du programmet til PLS-en, og du er klar for trinn 3.

Trinn 3. Sluttkontroll, funksjonstest og dokumentasjon

Nå må du gjennomføre sluttkontroll av anlegget før det kan settes spenning på og dokumenteres.

Utfør visuell inspeksjon, og test alle koblinger.
Utfør kontinuitetsmåling og isolasjonstesting av anlegget ditt.
Sett spenning på anlegget ditt, og gjennomfør funksjonstest.
Utarbeid komplett anleggsdokumentasjon. Det innebærer relevante tegninger (hoved- og styrestrømskjema), tilordningsliste, utskrift av programmet du har laget, og samsvarserklæring.