Bærekraftig mat
Hver eneste dag blir vi 200 000 flere på jorda. Det er lett å forstå at matproduksjonen må øke, samtidig som vi må kaste mindre mat. Da må også alle land dyrke så mye som mulig av maten sin selv. Kortreist mat er målet!
Vi importerer en del matvarer til Norge. Noen av dem må importeres fordi de ikke kan dyrkes hos oss, for eksempel appelsiner, bananer, sukker og kaffe. Så lenge dette er matvarer som vi absolutt trenger, er det akseptabelt. Det blir noe helt annet å hente matvarer langveisfra hvis vi heller kan produsere dem her i landet. Kjøtt er ett eksempel. Vi kan vanskelig forsvare at vi importerer mye kjøtt fra Sør-Amerika og Afrika. Da er det bedre at flere bønder produserer mer kjøtt i vårt eget land. Hva med ris? Er det å spise stadig flere retter med ris her i Norge bærekraftig? Et alternativ er å bruke norske byggryn i stedet. Da sparer vi transport og reduserer miljøbelastningen.
Å dyrke korn til dyrefôr krever ressurser. Miljømessig hadde det vært bedre om menneskene dyrket mer korn, frukt og grønt og spiste det selv i stedet for å bruke det til kjøttproduksjon. FNs klimapanel mener det er viktig for verdens matvaresituasjon at vi skjærer ned på kjøttforbruket. 8,5 prosent av Norges samlede klimagassutslipp kommer fra jordbruket (kilde: Statistisk sentralbyrå 2013), i all hovedsak fra kjøttproduksjonen. I Norge går 80 prosent av alt kornet som dyrkes, til dyrefôr, men det er hovedsakelig fordi kvaliteten på kornet er for dårlig til at det kan brukes til bakervarer. Heldigvis er dette et område forskerne er opptatt av å forbedre, slik at mer av det norske kornet kan brukes til mat.
Vi har fantastiske muligheter til å spise det naturen gir oss. I Norge har vi fisk og skalldyr som er verdenskjent for god kvalitet. Både jakt og fiske gir flotte muligheter til å bruke naturen. I tillegg er bær, sopp og urter lett tilgjengelig i skog og mark. Grønnsaker, frukt, bær og urter kan dyrkes i hagen eller på balkongen.
Ved å lage og spise mat etter hvilken årstid det er, bidrar vi til et bedre miljø, siden vi da bruker mindre ressurser på kjøling, frysing og kanskje transport av maten. Det er jo også fantastisk godt å spise sommerens første jordbær eller å spise fårikål om høsten. Når vi spiser mat som er sesongvarer, blir det også rimeligere. I tillegg tar vi vare på tradisjonene.
Lokalprodusert mat er blitt svært populært, og «kortreist mat» er blitt et begrep. Med «kortreist» mener vi at maten er produsert lokalt. Det er positivt både for lokalsamfunnene i Norge og for miljøet.
Se etter Ø-merket i butikken! Økologisk mat vil si at maten vi spiser, er produsert så miljøvennlig som mulig. Økologisk landbruk blir drevet «på lag med» naturen. Da er maten produsert uten sprøytemidler og uten kunstgjødsel. Dyrene går fritt både ute og inne. Også fôret som dyrene spiser, er hovedsakelig økologisk produsert. Spiser vi økologisk mat, slipper vi å få i oss rester av kjemiske sprøytemidler eller rester av medisiner i kjøttprodukter. Det brukes heller ikke kunstige fargestoffer, søtningsstoffer eller smaksstoffer.
Viktig tankekors
Det blir dårligere avlinger når vi dyrker økologisk, altså lavere avkastning enn det vi får ved vanlig, såkalt «konvensjonelt» jordbruk. Med den befolkningsveksten vi har i verden, ville vi ikke få nok mat til alle ved å dyrke all mat økologisk. Nok mat til alle er tross alt en av de største utfordringene i verdens matsituasjon!
Se etter Fairtrade-merket når du kjøper matvarer! Matvarer som er merket med Fairtrade, er blant annet kaffe, bananer, te, sukker og krydder. Fairtrade er en merkeordning som styrker bønder og arbeidere i fattige land. På lengre sikt kan fattige bønder hjelpes ut av fattigdommen. De kan sikre seg bedre arbeidsforhold og investere i produksjonen. Dermed får de mer makt over sine egne liv.