Arbeid i agurkproduksjon

Bruker du nedfiringsmetoden, er det arbeid med nedfiring omtrent hver tredje dag. Plantene må fires ned når de har vokst opp til ståltråden som snøret de vokser etter, er festet til. Da blir det sluppet ut mer snøre, og du firer ned plantene slik at nedre del av stengelen blir liggende langs golvet eller vekstmediet.

En annen arbeidsoppgave i agurkproduksjon er å fjerne de nederste bladene på planta. Disse får lite lys, blir ofte gule og gjør ikke lenger noen nytte for plantene. Hvis vi ikke fjerner dem, blir det en tett bladmasse som lett blir angrepet av soppsjukdom. Plantene bør helst være uten blad omtrent en halv meter opp fra rota, det betyr at vi har rundt 20 blad igjen på planta.

Agurkplantene setter sideskudd, det vil si skudd som kommer ut i bladhjørnene. Disse fjerner vi sjøl om de også etter hvert vil danne agurker. Dersom vi lar dem vokse fram, vil plantebestandet bli altfor tett. Det blir lite lys, og et tett plantebestand er utsatt for soppsjukdommer. Samtidig blir det vanskelig for oss å oppdage angrep av skadegjørere.

Dyrker du etter paraplymetoden, er det nettopp sideskuddene vi slipper fram når plantene har vokst opp i ståltråden. Da toppes hovedstengelen, og vi slipper fram tre sideskudd som vokser nedover igjen.

Agurkene høstes umodne. Hvis de ikke høstes i rett tid, vil de etter hvert bli gule og svelle ut. Vi bør høste agurker omtrent annenhver dag. Det er krav til størrelse, farge og fasong. Blant annet skal de være noenlunde rette.

Etter høsting bør agurken lagres kjølig eller pakkes så fort som mulig. En agurk som ligger framme i varmen, blir fort slapp. De store agurkprodusentene har pakkemaskiner som er nærmest helautomatiske, men fortsatt er det noe manuelt arbeid de fleste steder.

Skadedyr

Agurkplantene er utsatt for angrep fra flere skadedyr. De vanligste er trips, veksthusspinnmidd, bladlus og veksthusmjøllus.

Trips

Trips er et vanlig skadedyr i agurk. Trips kan du få inn når du kjøper småplanter, de kan være i huset fra før, eller de kan fly inn utenfra. Når vi arbeider i huset, sprer vi tripsen rundt.

Skade på blad vises ved lyse felter med svarte prikker.

Veksthusspinnmidd

Veksthusspinnmidd er en vanlig skadegjører i agurk. Veksthusspinnmidden har ikke vinger, og du finner den som oftest på undersida av blada. Når vi arbeider med plantene, sprer vi midden.

Et angrep vises ved at bladene får gule flekker. Dersom du ikke setter inn tiltak, danner de etter hvert et spinn på plantene, derav navnet på midden.

Bladlus

Det finnes mange arter bladlus. De vanligste på agurk er agurkbladlus og grønnflekket veksthusbladlus. Alle bladlusartene kan forekomme både med og uten vinger. Bladlus kan spre virus.

Bladlusa spres blant annet med plantemateriale eller at bladlus med vinger kommer inn gjennom luftelukene. Vi sprer dem videre fra plante til plante når vi arbeider i veksthuset. De vingede bladlusene dannes ved store angrep, da sprer de seg sjølsagt veldig raskt. Angrep vises ved at det kommer et klissete belegg på blader og agurker.

Veksthusmjøllus

Veksthusmjøllus, som også kalles kvitfly, er et vanlig skadedyr i agurkproduksjon. De sprer seg med plantemateriale, eller de kan fly inn gjennom lukene. Du finner dem som oftest på undersida av yngre blad. Veksthusmjøllus kan spre virus.

Starten på et angrep kan være vanskelig å oppdage fordi det ikke vises i særlig grad på plantene. Store angrep gir et klissete belegg på både blader og agurk.

Sopp

Plantene kan også få soppangrep. Det vanligste er kanskje mjøldogg. Mjøldogg er en soppsjukdom som angriper svært mange plantearter, både i veksthus og på friland.

Det er flere forskjellige sopparter som gir mjøldogg, men hver av soppartene er som oftest spesialister på en eller to plantearter. Unntaket er veksthusmjøldogg, som kan angripe mange plantearter. Planter som er angrepet, får et gråaktig, luftig belegg av soppsporer og sopptråder på blader, skudd og stengler.

Virus

Det finnes flere virus som kan skape problemer i agurkproduksjon. Noen virus kan gi store avlingstap. Virus kan spre seg i veksthuset både med de som jobber der, og med skadedyr som for eksempel trips. Har du mistanke om virus på agurkplantene, bør du kontakte rådgivere fra for eksempel Norsk Veksthusrådgiving.

Vi bør gjøre alt vi kan for å unngå å få angrep fra en eller flere av disse skadegjørerne. Her er ei liste med gode råd:

• Vær sikker på at småplanter du kjøper, er friske og uten skadegjørere.

• Unngå at besøkende og ansatte sprer smitte. Lag ei smittesluse der besøkende må ta på seg engangsdresser, skotrekk og hansker før de går inn i veksthuset.

• Hold veksthuset låst slik at ikke uvedkommende kommer seg inn.

• Hold veksthus og arbeidsrom ryddig slik at det er enkelt å vaske eller spyle.

• Start alltid arbeidet i smittefri avdeling hvis du har flere avdelinger.

• Fjern alle planterester fortløpende, for eksempel etter avblading.

Er påstandene sanne eller usanne?