Skip to content
Article

Juret og mjølkingsarbeidet

Når du har mjølkekyr eller mjølkegeiter, må du ha gode rutiner for mjølkingsarbeidet. Her skal vi se nærmere på hvordan juret er oppbygd, og hva som er viktig å tenke på når du skal mjølke.

Jurets anatomi

Kuas jur består av fire atskilte deler. Juret til geita og søya består av to deler. Hvis du står bak ei ku, geit eller søye, kan du se den sterke bindevevsveggen som holder juret oppe. Den vises som ei innsnevring mellom høyre og venstre del av juret. Hos ei ku med stort og tungt jur, kan det bli for tungt for bindevevet. Da slipper det litt, og juret ser mer ut som en stor sekk.

Mjølka dannes i mjølkeproduserende celler i juret, og det er egne blodårer som forsyner disse cellene med det de trenger for å lage mjølka. Mjølka lagres i små blærer (alveoler). Det er cirka 500 000 alveoler per cm3 jurvev! Når disse alveolene er fylt opp, renner mjølka ned mot jursisterna og spenesisterna og lagres der fram til mjølking. Når både alveolene og resten av lagringsplassen inne i juret er fylt opp, kan ikke de mjølkeproduserende cellene lage mer mjølk før juret tømmes.

Bestanddeler i juret

Forberedelser til mjølking

Nedgiingsprosessen starter når kua stimuleres. For at kua skal gi ned mjølka, må du sørge for at nedgiingshormonet oksytocin får gjøre jobben sin. Dette hormonet dannes i hypothalamus og lagres i hypofysen, og det må fraktes med blodet ned til juret for å virke. Denne prosessen setter du i gang med at du vasker og masserer spenene.

Det er viktig at spenene og nedre del av juret rengjøres godt, og til det bruker vi en fuktig og varm klut og vasker og masserer. Da aktiverer vi nervene som skal varsle hypofysen om å frigjøre oksytocin. Oksytocinet følger blodstrømmen mot juret, og når det kommer fram, sørger det for at de små musklene som ligger rundt alveolene (mjølkeblærene) trekker seg sammen. Da presses mjølka nedover i juret.

Mens denne prosessen pågår, er det viktig at du fullfører en god vask av spenene og avslutter med prøvemjølking. Bruk en prøvekopp, og mjølk ut tre–fire stråler fra hver spene. Dette gjør du for å sjekke om mjølka ser ut som den skal, og for at ringmuskelen som ligger rundt spenekanalen, skal slappe av litt og slippe mjølka ut av juret. Hvis mjølka er unormal, kan det være at kua har jurbetennelse. Unormal mjølk kan ha slintrer (ostelignende klumper), være vannaktig eller blodig. Du må uansett tømme juret for mjølk, men den unormale mjølka skal ikke leveres til meieriet!

Etter at du har vaska og prøvemjølka, og du ser at kua gir ned mjølka, kan du sette på mjølkeorganet.

Animasjon

Se animasjonen om nedgiing (0:57), og svar på spørsmålene under filmen etterpå.

Video: Siren Halvorsen, Ingrid Resell / CC BY-SA 4.0

Oppgaver til animasjon om nedgiing

  1. Gjør den interaktive oppgaven om stimulering av juret før mjølking.

  1. Hvorfor skal vi stimulere juret på ei ku før mjølking, og hvordan bør det gjøres?

  2. Hva er oksytocin, og hva skjer når det skilles ut fra hypofysen?

  3. Nevn noen grunner til at det er viktig å avslutte stimuleringa med å mjølke ut tre–fire stråler med mjølk fra hver spene. Hvorfor skal du bruke prøvekopp?

  4. Hvordan fungerer stimulering og oppmjølking i et robotfjøs? Gjør alle mjølkeroboter dette på samme måte?

Kilder

Alfnes, T. & Østerås, O. (1992). Mjølking og mjølkestell. AS Landbruksforlaget.

Tine. (u.å.). Jurhelse [Elektronisk brosjyre]. https://sway.office.com/SlQYbpEoiWPcel23?ref=Link

Related content