Naturlig atferd for storfe

Storfe er flokkdyr som helst vil gjøre de samme tingene samtidig. De vil hvile samtidig, og de vil helst også ete samtidig. I denne artikkelen vil vi gå gjennom hva som er normal atferd for storfe i ulike situasjoner, og hvordan du kan legge til rette for at dyra dine kan utøve mest mulig normal atferd både i fjøs og på beite.

Storfe kan gjenkjenne 50–70 andre dyr, og hvis du har ei stor besetning, vil de ofte dele seg i mindre grupper. Dette vil du kunne observere hvis du ser en stor kuflokk ute på beite.

Rangorden

I et fjøs vil det ofte være litt trangt, noe som kan føre til mer aggresjon mellom dyra. Dyra som er størst og har mest erfaring, vil som regel være øverst på rangstigen, men ei ung ku som er motivert for å kjempe om tilgang til det beste fôret, kan også bli en leder i flokken. Og en okse vil som regel ha høyere rang enn ei ku på samme alder.

For å sikre god velferd også for de svakeste dyra i flokken er det viktig å ha plasser der de kan skjerme seg, for å unngå konfrontasjoner. Derfor stilles det krav til bredde på gangareal i fjøset og nok ete- og liggeplasser til dyra.

Flytting

Hvis du har prøvd å jage en flokk med storfe foran deg, har du sikkert lagt merke til at de helst velger å gå på rekke. Dette skyldes nok at de har dårlig dybdesyn og er redd for det ukjente. For at dyra skal føle seg trygge når du skal flytte dem, bør du sjekke drivganger og gangarealer i forkant og fjerne hindre som kan skremme dem.

Storfe bruker mye av døgnet til fôropptak, og storfe på beite er mest aktive tidlig på morgenen og når det går mot kveld.

Drøvtygging

Dyra trenger lang tid på å fordøye det grove fôret, så når de hviler etter beiting, vil de bruke mye tid på å tygge drøv.

Kroppsspråket er den viktigste kommunikasjonsformen i en storfeflokk. Når du skal jobbe med storfe, må du kjenne til signalene dyra bruker i ulike situasjoner.

Norske kyr og ungdyr skal ha minst åtte uker "sommerferie", det vil si at de skal være ute og kunne beite og bevege seg fritt i denne perioden. Hvis dyra står i båsfjøs, skal de kunne være ute i minst 16 uker. Unntaket er hvis du ikke har mulighet til å ha dem ute en så lang periode på grunn av vær og andre naturgitte forhold. Da kan beitetida reduseres med inntil fire uker. Dyr som er oppstalla i båsfjøs, skal også ha regelmessig mosjon og fri bevegelse gjennom vinteren.

Storfe har behov for god plass når de skal reise seg eller legge seg ned. De må for eksempel ha plass til å strekke hodet fram for å komme seg opp i knestående. Derfor er det viktig at liggebåsene i fjøset både er lange nok og brede nok. Hvis de ikke har nok plass, vil de grue seg til å legge seg ned, og de kan få sår og skrammer som følge av at båsen er for trang eller for kort.

Krav til liggeplass

I tabellen under kan du se at det er ulike krav til liggebåsen etter størrelsen på dyra, og det må du ta hensyn til hvis du skal bygge om fjøset eller vurderer å sette inn kjøttfe i et fjøs som er bygd for mindre raser.

Det stilles også krav til at liggebåsen skal være mjuk og god å ligge på. For å teste om den er mjuk nok, kan du stå oppreist og slippe deg rett ned på kne. Hvis det føles hardt og ukomfortabelt når du lander, er det et tegn på at liggebåsen er for hard.

Hvis liggeplassen til dyra består av djupstrø eller talle, er det et generelt krav om minst 1 m² per 100 kg levendevekt.

Normalt vil kua forlate flokken før kalving og finne en trygg og skjermet plass for kalven. Kua slikker kalven og har som regel stor omsorg for den, og det dannes sterke bånd mellom ku og kalv. Storfe er trykkere, det betyr at kalven ligger i ro på en plass de første dagene mens kua går for å beite og treffe resten av flokken. Etter noen dager vil kalven følge med mora, og i løpet av de første ukene vil kalvene opprette sin egen sosiale gruppe og bare oppsøke mora når de skal die.

Diing og amming

Kalvene vil die mange ganger i døgnet når de går sammen med mora, gjerne ti ganger eller mer. Kalver i mjølkeproduksjon blir som regel tatt fra mora kort tid etter fødsel, og da må de fôres med flaske eller bøtte.

Kroppsstell er en viktig del av dyras daglige atferd, enten ved at de klør seg med en bakfot eller slikker seg. De liker også å skubbe seg mot innredninga eller mot et tre hvis det klør. I fjøs der det er tilgang på børster, ser vi at disse er flittig brukt av både voksne dyr og kalver.

Kroppspleie er viktig for å fjerne plagsomme insekter og parasitter og for at dyra skal holde seg reine. Hvis du ikke har en mekanisk børste i fjøset, bør du sørge for å børste og strigle dyra dine med jevne mellomrom for å hjelpe dem med dette.