Skip to content
Article

Grunnleggende behov hos storfe

For å sikre god velferd for dyra dine er det viktig at du vet hvilke krav de stiller til levemiljøet sitt. Nok fôr og vann av god kvalitet er en vesentlig faktor, men storfe har også andre behov som du må kjenne til. De vil for eksempel ha en god liggeplass, nok lys og et godt tilpasset klima.

Storfe og deres grunnleggende behov

For å kunne ivareta dyras grunnleggende behov må du vite hva de trenger for å trives og ha det bra. For storfe er det spesielt viktig å legge til rette for at de har god tilgang til:

  • vann

  • fôr av god kvalitet

  • hvile

  • tilpasset klima

  • nok plass

Vann

Ei ku vil helst drikke 10–15 ganger i døgnet og gjerne rundt 10 liter hver gang.

Vannspeil

Storfe foretrekker store, åpne drikkekar som etterfylles raskt. Kapasiteten på et stort drikkekar til flere kyr bør være på minst 20 liter/minutt! Høyden på drikkekara må tilpasses dyra.

Temperatur

Vannet bør ikke være for kaldt, men ha en temperatur på mellom 12 og 18 grader. Hvis vannet er for kaldt, vil dyra drikke mindre, og dette vil igjen være negativt for både helse og ytelse.

Reinhold

Det er viktig at drikkekar holdes reine for å unngå oppblomstring av uønskede mikroorganismer. Sjekk drikkekara hver dag slik at du får rensket ut lort og fôrrester.

Skrubb drikkekara med en vaskekost og skyll dem godt minst to ganger i uka, og oftere ved behov.

Fôr

Storfe er flokkdyr og vil helst gjøre de samme tingene samtidig. Derfor er det viktig å ha nok eteplasser i fjøset. Storfe som går ute, vil bruke omtrent åtte timer i døgnet på beiting. Når du har storfe, bør du alltid legge opp til fôring flere ganger i døgnet sånn at de har ferskt fôr tilgjengelig.

Struktur i fôret

Når vi snakker om struktur i fôret, handler det om fiber. Storfe må ha en viss mengde fiberrikt grovfôr for at mikroorganismene i vomma skal trives og fungere normalt. Derfor skal du ikke gi for mye kraftfôr, og du må også passe på å gi fiberrikt fôr i perioder der de beiter på næringsrikt gras med lite fiber.

De kan også få problemer med fordøyelsen hvis det blir altfor mye fiber i fôret, for eksempel hvis du fôrer bare med halm. Da må du gi fôr med mindre fiber som tilleggsfôr for å holde dyra friske.

Se på avføringa

Avføringa sier mye om hvordan du fôrer dyra dine, og det er et godt hjelpemiddel for å finne ut om du bør justere fôringa. Hvis avføringa renner ut av kalven eller kua, er det et tegn på at hun er sjuk og trenger tilsyn av dyrlege!

Hvor fast avføringa er, vil alltid variere i takt med fôringa, og hvis det er for lite fiber i fôret, blir den veldig bløt. For mjølkekyr er det passe fiber i fôret når avføringa er litt bløt, den skal danne ei ruke som ikke flyter helt utover.

Hvis avføringa er veldig hard, er det for mye fiber i fôret, men ammekyr og sinkyr skal helst ha litt fast avføring.

Hvile

Storfe kan bruke opp mot 15 timer i døgnet til hvile, det vil si nesten all tida de ikke bruker til å ete. De trenger lang hviletid for å drøvtygge og fordøye det fiberrike fôret på en god måte.

Underlag

Når storfe får velge sjøl, vil de helst ligge på et mjukt underlag. Derfor er det krav om mjuke liggeplasser med tett golv til kyrne i fjøset. Liggeplassen skal være tørr, rein og trekkfri. Men du kan fortsatt holde okser på spaltegolv, uten liggeplass.

Hvis underlaget er for hardt, vil dyra ofte få sår og skader på bein og klauver, noe som gir dårlig velferd og fare for infeksjoner.

Klima

Dyra skal ha et klima som er tilpasset både alder og rase. Hvis dyra går ute, skal de ha tilgang til liggeareal under tak med tre tette vegger, og du skal ha mulighet til å tette den fjerde veggen hvis det trengs.

Luft

Ventilasjonssystemet i fjøset skal sikre at lufta skiftes ut og holder god kvalitet. Det skal være minst mulig støv i lufta, og fôret skal ikke inneholde skadelige mikroorganismer eller gasser som kan skade dyra.

Temperatur

Storfe har en normal kroppstemperatur på omtrent 38 grader. Voksne storfe tåler kulde bedre enn varme, og de trives godt både ute og i uisolerte fjøs. Hvor kaldt de kan ha det for å trives, varierer med alder og rase.

Vi bruker begrepet nedre kritiske temperatur (NKT) for å si noe om hvor lav temperatur de ulike dyra tåler før de må bruke ekstra energi for å holde kroppsvarmen på et stabilt nivå.

Nedre kritiske temperatur hos storfe

Dyrets alder

NKT

Kalv 0–2 uker+10 oC
Kalv 4 uker0 oC
Kalv 3 måneder–10 oC
Kviger–20 oC
Mjølkeku (lavtytende)–30 oC
Mjølkeku (høytytende)–40 oC

Lys

I forskrift om hold av storfe står det at storfe skal være sikret tilgang på dagslys som tilsvarer utelyset mellom kl. 09 og kl. 17. Det skal også være mulighet for kunstig belysning, men dyra skal ikke ha fullt lys på hele døgnet. Du kan ha på et svakt nattlys i fjøset for å finne fram.

Visste du at ...

Dagslys betyr at det skal være så lyst i fjøset at du kan lese avisa på fôrbrettet?

Plass

Hvor mye plass dyra trenger, er sjølsagt avhengig av størrelse og alder. I Veileder til forskrift om hold av storfe finner du tabeller med veiledende mål for bingeareal og liggebåser.

Individavstand

Sjøl om storfe er flokkdyr og trives best når de får gjøre det samme som de andre dyra i flokken, vil de ikke være for tett på hverandre. Når de beiter, vil de helst ha en avstand på 4–10 meter til nærmeste ku, det er dette vi kaller individavstand. Avstanden minker når de legger seg ned, da er den bare 2–3 meter.

Liggeplass

Som nevnt over vil storfe helst ha en mjuk liggeplass. Det er også viktig at liggeplassen er stor nok til at dyra kan bevege seg naturlig når de skal reise seg og legge seg.

Siden storfe er større nå enn de var da mange eldre fjøs ble bygd, ser vi at båsene i gamle fjøs ofte er både for korte og for smale til de dyra vi har i dag.

Oppgaver

Kilder

Forskrift om hold av storfe. (2004). Forskrift om hold av storfe. (FOR-2017-05-24-643). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2004-04-22-665

Grøndahl, A.M., Johnsen, J. F., Ellingsen, K., Halvorsen, I. & Mejdell, C.M. (2011). Velferd hos storfe. Norsk veterinærtidsskrift, 09/2011, 549–558. https://orgprints.org/id/eprint/19901/1/Velferd_hos_storfe.pdf

Hulsen, J. (2012). Kusignal. Forlaget Roodbont.

Ruud, L.E. m.fl. (2006). Dyrevelferd hos storfe. Kurshefte utgitt av Helsetjenesten for storfe. Stens trykkeri.

Sogstad, Å.M., Tajet, A.H.H. & Dragset, K.I. (2016). Utendørs og uisolert oppstalling av kalv vinterstid. Buskap, 07/2016. https://www.buskap.no/article/2016/07/Utendørs-og-uisolert-oppstalling-av-kalv-vinterstid

Stene, O. (2017). Kusignaler – karakteristikker for arten. Buskap, 07/2017. https://www.buskap.no/article/2017/07/Kusignaler-–-karakteristikker-for-arten

Tofastrud, M., & Zimmermann, B. (2021). Bruk av utmarksbeite til storfe. Buskap, 04/2021. https://www.buskap.no/article/2021/05/Bruk-av-utmarksbeite-til-storfe

Related content

CC BY-SA 4.0Written by: Ingrid Ellen Resell.
Last revised date 01/17/2024