Forretningsidé

En forretningsidé er en beskrivelse av hva en virksomhet skal tjene penger på. Forretningsidéen bør formuleres kort og gi svar på følgende spørsmål:

• Hvilke behov skal vi tilfredsstille?

• Hvilke produkter skal vi tilby?

• Hvem skal kjøpe produktene?

• Hvorfor skal kunder kjøpe produktene våre?

Forretningsidéen skal altså formidle hva virksomheten skal gjøre, for hvem og hvordan. Forretningsidéen bør også få fram det unike eller helt spesielle ved virksomhetens idé.

En forretningsidé er ofte en løsning på et problem, som når Vipps ble utviklet for å forenkle betalingsprosessen, eller Spotify for å slippe å kjøpe musikkfiler.

Forretningsidéer kan også oppstå som resultat av idémyldring og kreative prosesser, der målet er å være innovativ. Det kan for eksempel være å utnytte ny teknologi for å skape et bedre produkt eller en mer effektiv distribusjon.

En forretningsidé trenger ikke nødvendigvis være innovativ. Du kan for eksempel starte en ny frisørsalong. Gjør du dette på et sted med et udekket behov for frisører, eller ved at frisørsalongen din skiller seg ut i form av et spesielt godt produkt eller en god pris, kan dette også være en lønnsom forretningsidé.

Når vi skal utvikle en forretningsidé, starter vi som oftest med å finne ut hvilket behov vi skal dekke for så å finne ut hvordan vi skal dekke behovet. I prosessen må vi også være tydelig på hvem som er målgruppa vår.

Hvilke behov skal vi tilfredsstille?

Menneskers forskjellige behov kan deles inn i ulike kategorier, som illustrert i Maslows behovspyramide. Alle behovene kan være utgangspunkt for en forretningsidé. Fysiologiske behov som sult har resultert i utallige ulike leverandører av matprodukter. Behovet for selvrealisering har blant annet skapt et marked for yoga retreats.

I utvikling av en forretningsidé må vi undersøke markedet og kartlegge behov hos potensielle kunder. I behovsavklaringsfasen kan det være lurt at vi foretar markedsundersøkelser for å forsikre oss om at det er et reelt behov i markedet for produktet vi ønsker å tilby. Les gjerne artikkelen "Markedsundersøkelser".

Hvilke produkter skal vi tilby?

Etter at vi har funnet et behov vi vil tilfredstille, må vi finne ut hvilket produkt vi kan tilby for å dekke dette behovet.

Mange forbrukere ønsker å legge om forbruket i en mer bærekraftig retning. Det har skapt nye behov, som igjen gir nye forretningsmuligheter. Et eksempel er at flere forbrukere ønsker alternativer til kjøttprodukter. Det blir derfor stadig flere som utvikler nye forretningsidéer i kategorien vegetarprodukter.

Hvem skal kjøpe produktene?

Det må eksistere et marked for produktet eller være et mulig framtidig marked. Det vil si at det må være betalingsvillighet for produktet. Blant de som kan være villige til å betale for produktet, må vi definere ei målgruppe. Jo flere jo bedre, tenker du kanskje. Men det er viktig å avgrense målgruppa.

Prøver vi å favne for vidt, vil produktet sannsynligvis bare dekke behovet sånn passe, siden ulike målgrupper har ulike behov. Derfor er det ofte lurt å konsentrere seg om én bestemt målgruppe som vi skreddersyr produktet til. Dette gjør det også enklere når vi skal markedsføre produktet.

Det er for eksempel få klær som ikke trenger en avgrensning i målgruppe. Vi må som regel minst segmentere etter kjønn og alder, og gjerne etter bruk og stil.

Når vi skal finne fram til målgruppe for produktet vårt, starter vi gjerne med å segmentere markedet. Repeter gjerne fagbegreper ved å lese artikkelen "Segmentering og målgrupper".

Hvorfor skal kunder kjøpe produktene våre?

Det å dekke behov i markedet handler om å tilby noe som løser problemer, og som potensielle kunder oppfatter at gir en verdi. Det finnes et enormt utvalg av produkter innen de fleste kategorier, og det er viktig at du tenker på hvorfor kunden skal velge å kjøpe akkurat ditt produkt.

Hvordan skal du skille deg ut fra konkurrentene? Finn helst noe du er best på, gjerne noe som kan bli oppfattet som unikt og verdiskapende for kunden. Det skaper et konkurransefortrinn. Unik kvalitet, lav pris, effektiv distribusjon og gode betalingsløsninger er alle eksempler på mulige konkurransefortrinn.

For å kunne skape høyest mulig verdi for kunder må vi være kundeorientert i alt vi gjør. Kom deg derfor ut og test idéen eller en prototype på reelle kunder på et tidlig tidspunkt! Det nytter ikke bare å anta at du vet hva kundene vil ha. Du må faktisk undersøke om antakelsene dine stemmer med virkeligheten. Dersom det viser seg at det du trodde, var feil, må du justere og endre basert på det du finner ut.

Hvis idéen din for eksempel går ut på å tilby et nytt treningskonsept, så oppsøk treningsstudioer og snakk med dem som bruker tilbudet. Er idéen et nytt opplevelsestilbud, så snakk med folk som kan være mulige kunder, og oppsøk messer og andre steder hvor bransjefolk møtes.

Internett og sosiale medier gir også mange muligheter til å komme i kontakt med potensielle kunder og teste reaksjoner.

Videreutvikling av idéen

Bruk alle tilbakemeldingene du får til å videreutvikle forretningsidéen. En godt formulert forretningsidé kan være et godt styringsverktøy internt, men også viktig ovenfor samarbeidspartnere og banker.

Noen forretningsidéer blir aldri realisert, andre blir aldri en suksess, eller suksessen blir kortvarig. Så hva kjennetegner de som lykkes i et lengre perspektiv, og hva vil det si å lykkes?

For å lykkes må virksomheten være lønnsom. Inntektene må være større enn kostnadene. Det må være en betalingsvillighet for produktet, og virksomheten må drive kostnadseffektivt, både i produksjon, distribusjon og salg.

For å kunne utnytte inntektspotensialet må det være mulig å vokse og skalere opp om etterspørselen øker. I et langsiktig perspektiv er det viktig med en fleksibel virksomhet, som kan tilpasse seg endrede markedsforhold og nye behov.

For å kunne si at vi har lykkes med en forretningsidé, må vi altså tjene penger, men i tillegg ønsker mange virksomheter å gjøre en forskjell. De vil gjerne være med å løse et samfunnsproblem og er opptatt av anerkjennelse og omdømme.

Bærekraftperspektivet blir stadig viktigere, så en god forretningsidé må derfor også være økonomisk bærekraftig på sikt, ta vare på miljøet og ivareta sosial bærekraft.

Oppsummert kan vi si at gode og lønnsomme forretningsidéer har flere av følgende kjennetegn:

• De er innovative.

• De har konkurransefortrinn.

• De er bærekraftige.

• De er kundeorienterte.

• De har et eksisterende eller et mulig marked.

• De er kostnadseffektive, skalerbare og fleksible.

• De er godt formulert.

I dette eksempelet skal vi se på hvordan vi kan utvikle en forretningsidé med utgangspunkt i behovene til russ.

Behovsavklaring, produkt og målgruppevalg

Vi må først finne ut hvilke behov russen har. Det kan være mye mer enn bare russeklær. Det kan være sikkerhetsprodukter, transport, apper og underholdningstilbud.

I behovsavklaringsfasen kan vi lage en markedsundersøkelse som russen kan svare på. Deretter må vi bestemme oss for hvilke produkter vi ønsker å tilby.

Målgruppen vår er primært russ, selv om det for noen kan være foreldrene som betaler for produktene.

Hvilket særpreg eller hvilke kvaliteter skal vi ha som gjør at russen ønsker å kjøpe akkurat våre produkter? Utforming og kvalitet på draktene kan være avgjørende. Men skal du levere produkter til russen, er det også viktig å ha rask og sikker leveranse. Dersom noe blir forsinket eller det oppstår en feilleveranse, så hjelper det lite for kunden om produktet er billig. Kanskje dukker det ikke opp før feiringen er over.

Forretningsidé – analyse

Noen ungdommer ville for noen år siden utfordre Russeservice, og de startet bedriften Russehuset. De formulerte følgende forretningsidé:

Redusere kjøpepresset og pengebruken i russetiden ved å tilby billigere russeutstyr med kult særpreg til russen i Norge.

Når vi skal vurdere en forretningsidé, må vi først se hvor godt den svarer på spørsmålene: Hvilke behov? Hvilke produkt? Til hvem? Hvorfor?

• behov/problem: kjøpepress og høy pengebruk

• produkt: russebukser og russedresser

• hvem/målgruppe: russ i Norge

• hvorfor: billig og kult særpreg

Vi må først verifisere behovet eller problemet. Stemmer det at det er et stort kjøpepress blant russ, som igjen fører til høy pengebruk i russetida? Om dette er tilfelle, må vi gå videre og vurdere hvorvidt produktene deres vil løse problemet.

Vil billigere russebukser og russedresser fra en ny leverandør senke kjøpepresset og redusere pengebruken?

Videre bør vi vurdere om forretningsidéen er lønnsom og bærekraftig. Hvordan skal bedriften klare å være lønnsom når den skal selge billigere russeprodukter? Vil produksjonen av russeproduktene være bærekraftig?