Skip to content
Article

Romantikken

Romantikken er en retning innenfor filosofi, litteratur og kunst som oppstod på slutten av 1700-tallet. Individet kom i sentrum, og det ble lagt vekt på følelser og fantasi. I stedet for å kopiere gamle former skulle kunstnerne skape sitt eget uttrykk.

Stilretningene empire og biedermeier var samtidig med romantikken. Mens empire- og biedermeierperioden først og fremst dreide seg om innredningsdesign, ble romantikken mer en måte å se verden på. Perioden var en reaksjon mot 1700-tallets dyrking av fornuft og vitenskap. En fikk et mer skeptisk syn på sivilisajon. Mennesket måtte vende tilbake til naturen. Flere romantikere mente at Gud var til stede i hver minste ting i universet. Verdensånden bandt folk sammen gjennom historien og på tvers av landegrensene. De fikk ny interesse for den folkelige kulturen fra middelalderen og ønsket å bygge en nasjonal identitet. Retningen påvirket de nasjonale bevegelsene som oppstod i Europa på denne tida, og som førte til samling av Italia og samling av Tyskland i 1871.

Bildende kunst og arkitektur

Romantikken i bildende kunst og arkitektur avløste nyklassisismen rundt år 1800 og varte til ca. 1850, da realismens epoke begynte. Arkitekturen ble inspirert av middelalderens formspråk. Parlamentet i London er et godt eksempel på nygotikk. I Norge tegnet Christian H. Grosch både i senklassisk stil (Universitetet i Oslo sentrum), og i middelalderinspirert stil (basarhallene ved domkirken i Oslo). Norden og Tyskland hadde nær forbindelse innen malerkunst, spesielt når det gjaldt romantiske landskapsmalerier. Mange skandinaviske kunstnere fikk sin utdanning i Düsseldorf, blant dem J. C. Dahl og Thomas Fearnley.

Møbelproduksjon

En rekke nye møbeltyper ble utformet på 1600- og 1700-tallet, men ble først vanlige på 1800-tallet. Det gjelder lenestolen, skrivebordet, blomsterbordet og sybordet. Spesielle møbler for barn har eksistert lenge, men det ble ikke alminnelig før ut på 1800-tallet.

Kombinasjonsmøbler (skapseng, bordseng, bordstol, kistebord) er et gammelt fenomen i Norge. Det er uvisst når de oppstod, men vi har bevart mange fra 1700- og 1800-tallet. På 1900-tallet ble flere av kombinasjonsmøblene populære. Fra renessansen og fram til siste halvdel av 1800-tallet var det vanlig at møbelsnekkerne både designet og produserte møblene sine selv. Forbildene var møbelmotene i europeiske storbyer. Fra midten av 1800-tallet var det likevel arkitektene som ble de viktigste formgiverne for møbler, samtidig med at håndverk ble stadig mer industrialisert.

Blomsterbutikker

Det er neppe tilfeldig at de første blomsterbutikkene dukker opp ved overgangen til 1800-tallet. Tradisjonelt hadde det vært kvinnenes oppgave å stelle med blomster. Å ha friske blomster på toalettbordet ble regnet som en feminin dyd. Eliza Doolittle i musikalen ”My Fair Lady” kan stå som prototypen på blomsterpiken; vakker, men likevel på bunnen av rangstigen i samfunnet med et vulgært språk i tillegg.

Det var også i første halvdel av 1800-tallet at det ble vanlig at bruden skulle ha en brudebukett når hun giftet seg. Brudebuketten var rundt 1850 liten og tett med en mansjett av tyll rundt. Etter hvert som flere flyttet til byene, flyttet man litt av naturen inn i de små stuene. Det kunne være både i form av potteplanter og avskårne blomster. Den første blomsterbutikken i Norge åpnet i 1863.

"Den industrielle revolusjon"

Parallelt med romantikken skjedde det en grunnleggende omlegging av produksjonsmåtene i samfunnet som vi kaller den industrielle revolusjon. I 1801 oppfant Joseph Marie Jacquard i Frankrike en metode for framstilling av silkestoffer som kunne kontrolleres av hullkort. Engelskmannen Henry Maudalay utviklet dreiebenker på maskinverkstedet sitt. Det var også i England det første jernbanelokomotivet ble bygget omkring 1805 av Richard Trevithic. Robert Fulton startet den første regulære dampbåtfarten på Hudson-elva med ”Clermont” i 1807. Fotografering oppstod samme år som en konsekvens av eksperimentene til franskmannen Nicéphore Niepce.

André Ampere grunnla den elektrodynamiske vitenskapen i 1822. Den første offentlige dampjernbanen ble åpnet i England i 1825. Elektromagnetisk induksjon ble oppdaget av Michael Faraday i 1831, noe som førte til den elektriske generatoren. Coltpistolen, det første repeterskytevåpen, ble patentert i 1836.

Rotasjonspressen ble oppfunnet i 1847 av amerikaneren Richard Hoe, og forsterket betong ble oppfunnet i 1849 av franskmannen Joseph Monier. Fabrikkproduserte varer ble billigere, og vi fikk et handelssamfunn.

I Norge kom nye oppgaver for håndverksfagene etter at Norge ble en selvstendig stat under den svenske kongen fra 1814. Den store fattigdommen i landet begrenset imidlertid mulighetene. Den estetiske skoleringen ble styrket da Den kongelige Tegneskole ble opprettet i 1818, men den håndverksmessige delen av fagene ble svekket da laugsprivilegiene ble opphevet i 1839. I gullsmedfaget startet større firmaer å presse ornamenter som halvfabrikata for salg.

Romantikkens kvinnemote

I 1830-årene ble det moderne med svært vide skjørter, og kvinnene kunne bruke opptil elleve underskjørt. Kjolene kunne ha flere kapper. Det var kanskje ikke så merkelig at symaskinen kom i bruk omkring 1850. I 1864 ble det oppfunnet og patentert en krinoline av stål til erstatning for alle underskjørtene. Stativet holdt skjørtet ut fra kroppen som ei klokke, og omkretsen av et skjørt kunne være opptil ti meter. Krinolinen fremmet også bruken av possementer, kniplinger, broderier og storblomstrete stoffmønstre ettersom dekoren ikke forsvant i dype folder. På midten av 1800-tallet ble det også vanlig for småjenter å ha løse buksebein som hang nedenfor et langt skjørt. Disse ble kalt mamelukker. Vår største forfatter på denne tida, Henrik Wergeland, ville ha folk til å bruke hjemmevevet vadmel i stedet for importerte stoffer til klær.

Bokbinding

Vi har tidligere omtalt boktrykkerkunsten som en viktig teknologisk oppfinnelse under renessansen. Denne skapte et økt behov for å binde inn de trykte bøkene. Samtidig kom teknikken med å prege gull inn i skinnet. På 1700-tallet var de såkalte speilbindene svært utbredt. På denne tida begynner også enklere halvbind å dominere. I 1770- og 80-åra trengte nyklassisismen inn i de europeiske bokbindene til de ble avløst av romantikken, som i sin tur måtte vike for nygotikk og andre stilimitasjoner fra tida før forrige århundreskifte.