Skip to content
Guidance

Tekstbaserte kommandoer i Linux

Tekstbaserte brukergrensesnitt er uvanlig for vanlige brukere, men er viktige for mange som driver med utvikling og serverdrift. Styring gjennom tekstkommandoer gir enorm fleksibilitet og lav ressursbruk, men tar tid å bli vant med.
Liste over filer som er i Wordpress-mappa. Skjermbilde av tekstbasert brukergrensesnitt i Linux
Mapper er merket i blå og filer i hvitt når kommandoen ls -la brukes. Image: Tron Bårdgård / CC BY-SA 4.0

Arbeid mot et tekstbasert brukergrensesnitt krever toveis kommunikasjon. Brukeren sender kommandoer til systemet, og systemet sender tilbake resultat eller spørsmål. Det er derfor viktig både å vite hvordan man sender kommandoer som systemet forstår, og hvordan man tolker tilbakemeldingene.

I denne artikkelen viser vi eksempler ved hjelp av Bash, som er den ledende varianten av tekstbaserte styringssystemer for Linux.

Tolke ledetekst (command prompt)

Når maskinen er ferdig pålogget lokalt eller gjennom terminal/SSH, begynner systemet med en gang å gi oss informasjon. For Ubuntu Linux vises ofte først ei linje lik den under.

Bash
1bruker@webserver:~$

Denne linja gir oss flere deler med informasjon som kan være nyttig. Den forteller hvilken bruker som er pålogget og aktiv, og hvilken maskin som er pålogget. Videre får vi beskjed om hvor i filsystemet vi er.

Tilde-tegnet "~" sier at brukeren er plassert i sin egen hjemmemappe. Til sist vises et blinkende felt som viser at maskinen venter på kommando fra brukeren.

Ledetekst i Linux. Det står bruker@webserver:~$. "bruker" er beskrevet som brukernavn, "webserver" er beskrevet som IP-adresse, tilden viser plassering i filsystemet, og et grønt felt etter ledeteksten er forklart som at "Maskinen er klar for kommando". Illustrasjon
Ledeteksten i Linux er satt sammen av flere deler som gir oss som brukere nyttig informasjon. Image: Stina Åshildsdatter Grolid / CC BY-SA 4.0

Tilbakemeldingen vi får gjennom ledeteksten, forandrer seg etter hvert som vi bytter bruker, tilkoblet maskin og plassering i filsystemet. Prøv dette ved å skrive inn kommandoen under:

Bash
1cd /
Utklipp fra skjerm som viser resultatet av å kjøre kommandoen "cd /". Skjerbilde.
Kommandoen "cd /" flytter brukeren plassering til "/" i filsystemet. Image: Tron Bårdgård / CC BY-SA 4.0

Kommandoen flytter deg til rotmappa ( / ). Dette er det øverste nivået i Linux filsystemer. Som du kan se på bildet under, forandret ledeteksten seg fra "~" til "/" fordi vi nå er i rot-katalogen.

For å gå tilbake til hjemmekatalogen kan følgende kommando brukes:

Bash
1cd ~

Oppbygging av Linux-kommandoer

Mye av styrken og fleksibiliteten med et tekstbasert brukergrensesnitt er hvordan kommandoer kan modifiseres med tillegg og parametre.

Bash
1ip addr

Kommandoen over kan deles inn i følgende deler:

Kommando i Linux. Det står bruker@webserver:~$ ip addr. ip er forklart som programnavn, og addr er forklart som parameter. Illustrasjon.
Linux-kommandoer er bygget opp av programmer og parametere. Et program eller funksjon skal kjøres, og parametere gir ekstra detaljer for hva det er ønsket at skal gjøres og hvor. Image: Stina Åshildsdatter Grolid / CC BY-SA 4.0

Programmet "ip" kjøres med parameteret "addr". Dette vil gi oss IPv4 og IPv6-adressene til nettverkskortene i maskinen.

Kommandoen "ip addr" brukes, maskinen lister så opp IP-adressen som er på hvert enkelt nettverkskort og noe ekstra informasjon. Skjermbilde
Skjermbilde fra IP-adressevisning i Ubuntu. Image: Tron Bårdgård / CC BY-SA 4.0

Kommandoen kan utvides på flere måter. En vanlig måte å utvide på kan være å redirekte svaret til ei fil:

Bash
1ip addr > /home/bruker/ipadresse.txt

Kommandoen har da de delene som vises i bildet under.

Eksempelkode er delt opp i hver sine deler. ip er beskrevet som programnavn, addr som parameter, > som omdiriger svar til, /home/bruker/ som filplassering og ipadresser.txt som filnavn. Illustrasjon.
Linux-kommandoer kan inneholde mange deler, dette gir stor fleksibilitet. Image: Stina Åshildsdatter Grolid / CC BY-SA 4.0

For å se på innholdet i fila kan vi bruke følgende kommando:

Bash
1nano /home/bruker/ipadresse.txt

Denne kjører programmet Nano, som er et skriveprogram, og åpner fila som nettopp ble laget.

Tekstbasert editor delt i tre. Øverst er navnet på programmet og filplassering, så innholdet i dokumentet. Nederst er to linjer med hurtigtaster. Skjermbilde.
Teksteditoren Nano er mye brukt for å redigere tekstfiler i Linux. Image: Tron Bårdgård / CC BY-SA 4.0

For å komme ut av skriveprogrammet Nano trykker du på (Ctrl + X). Hvis du har gjort forandringer i dokumentet, blir du spurt om du ønsker å lagre forandringene.