Basiskonfigurasjon av Windows Server
Før basiskonfigurasjon er det nyttig å bli kjent med noen viktige verktøy som brukes mye i justering og installasjon av tjenester.
Server Manager
Når du logger inn i Windows Server, starter programmet Server Manager opp automatisk. Server Manager gir oss rask tilgang til statusinformasjon for installerte tjenester.
Nye tjenester kan lett installeres, og ved bruk av menyvalget «Tools» (på toppen til høyre) er det lett tilgang til konfigurasjonen av hver enkelt installerte tjeneste.
I første omgang kan du minimere eller lukke Server Manager. Programmet ligger enkelt tilgjengelig i startmenyen, eller du kan finne det med søk.
Når du har lukket Server Manager, vil du få fram et typisk Windows-skrivebord.
Den hemmelige startmenyen
Ved å venstreklikke på Windows-flagget nede til venstre på oppgavelinjen med musepekeren vises den vanlige startmenyen. Denne gir tilgang til installerte programmer og mye nyttig innhold.
For IT-personell finnes det en alternativ meny som ofte er mye mer praktisk. Denne får du fram ved å høyreklikke med datamusen over Windows-flagget.
Den alternative startmenyen finnes i mange Windows-versjoner (ikke bare server) og er tidsbesparende ved konfigurasjon og feilsøking.
Den første basiskonfigurasjonen som bør gjøres, er å gi serveren et fornuftig maskinnavn. Navnet er nyttig for å indentifisere maskinen i lokalnettverk og kan brukes i stedet for IP-adressen ved fildeling og bruk av en rekke nettverkstjenester.
Det automatisk genererte maskinnavnet er ofte lite beskrivende og langt. Det er derfor anbefalt å sette sitt eget på servere. Dette bør gjøres før tjenestene som serveren skal levere blir konfigurert og aktivert.
Bruk den alternative startmenyen (høyreklikk over Windows-flagget til venstre i oppgavelinjen) og åpne «System». Du får nå opp et vindu som ligner det på bildet. Det er mulig å navigere til undersider ved hjelp av menyen til venstre. Til høyre vises informasjon og konfigurasjonsmuligheter.
Trykk på «Rename this PC».
Et sprettoppvindu vil komme fram. Dette viser det eksisterende maskinnavnet til serveren og et felt for å legge inn nytt. Når du har skrevet inn ønsket navn, trykker du «Next».
Du vil så få beskjed om at datamaskinen må starte på nytt for at navneforandringen skal bli iverksatt. Det er anbefalt å gjøre dette med en gang ved å trykke på «Restart now».
Enda et vindu vil åpnes, hvor systemet ber om en begrunnelse for restarten. Dette er vanlig på Windows Server. Informasjonen lagres i systemloggene og kan være nyttig ved analyse av oppetid. Oppgi en grunn og trykk «Continue» for å starte maskinen på nytt.
Når datamaskinen har restartet, kan du gå tilbake til «System» og se at maskinnavnet er oppdatert.
Korrekt klokke og dato er viktig for datamaskiner som er tilkoblet nettverk og Internett. Hvis det er store avvik, kan maskinen nekte å laste ned oppdateringer, avvise aktiveringsforsøk og nekte å godta sikkerhetssertifikater for nettsider og tjenester.
Nede til høyre på startlinjen er klokke og dato oppgitt. Sjekk at de er riktige.
Hvis du trenger å justere klokke eller dato, høyreklikker du med musepekeren over startlinjen. I menyen som kommer opp, velger du «Adjust date/time». Et nytt vindu vil nå komme opp.
Sjekk først om tidssonen er satt riktig. Norges normaltid er UTC+1.
Som standard stilles tid automatisk hvis maskinen har internettilgang og avviket ikke er for stort. For å justere tiden manuelt må du slå av «Set time automatically». Du kan nå trykke «Change» under «Change date and time».
Et nytt vindu kommer opp, og du kan justere klokke og dato og trykke «Change» for å lagre forandringene.
Det anbefales å skru på igjen «Set time automatically» når du har gjort justeringen. Dette gjør at serveren senere kan få små klokkejusteringer fra tidsservere på Internett.
Disse instruksjonene tar utgangspunkt i at datamaskinen har en harddisk tilkoblet, og at det ble satt av noe ledig plass under installasjonen av Windows Server. Hvis ditt oppsett er annerledes, kan det være lurt å snakke med læreren din om hvordan du skal gå videre.
Bruk den alternative startmenyen og velg «Disk Management». I Disk Manageren vises alle tilkoblede lagringsenheter og partisjoner på hver enkelt harddisk.
Hvis du har ledig plass (merket «Unallocated») på harddisken, kan du nå høyreklikke med musepekeren over det ledige området og velge «New Simple Volume» for å starte veileder for opprettelse av partisjon.
Veilederen vil starte med en informasjonsside, trykk på «Next» for å bla deg videre i den.
På neste skjermbilde vil du bli spurt om hvor stor du ønsker å lage partisjonen. Som standard foreslår veilederen å bruke alt av ledig plass på harddisken. Dette er greit, og du kan trykke «Next» for å gå videre.
Du får nå mulighet til å justere stasjonsbokstaven som den nye partisjonen skal bruke. Som standard velges den første ledige. Med mindre du ønsker å bruke en spesiell stasjonsbokstav, er det bare å trykke «Next».
Alternativet «Mount in the following empty NTFS folder» gjør det mulig å assosiere partisjonen til en mappe på en annen partisjon. Dette er relevant i noen spesielle tilfeller, for eksempel hvis alle stasjonsbokstavene er brukt opp.
På neste steg får du valg knyttet til formatering og filsystem for partisjonen. Standardinnstillingene her vil passe godt i de fleste tilfeller.
Det anbefales å gi partisjonen et navn. Dette gjør det lettere å holde orden på senere. Skriv inn ønsket navn under feltet «Volume label» og trykk «Next» for å gå videre.
Du får nå en oppsummering av konfigurasjonen av partisjonen. Sjekk denne og trykk «Finish» for å starte partisjoneringen.
Området på harddisken som tidligere sto som «Unallocated», vil nå bytte tekst til «Formatting». Selve formateringen tar som oftest mellom noen sekunder og noen minutter (større partisjoner tar lengre tid).
Hvis partisjoneringen er vellykket, vil partisjonen få navn, stasjonsbokstav, størrelse og statusen «Healthy». Da er den nye partisjonen klar for bruk.
I Windows Server ligger hovedvekten på sikkerhet. En konsekvens av dette er at den innebygde nettleseren er sterkt begrenset og vanskelig å bruke. En enkel løsning på dette som kan brukes i testoppsett, er derfor å installere en alternativ nettleser.
For servere i driftsmiljøer anbefales det ikke å legge inn alternative nettlesere eller bruke serveren til surfing på nettsider. Det anbefales å holde sikkerhetsreglene så strenge som praktisk mulig.
Skaffe installasjonsfiler
Siden serveren sannsynligvis ikke har internettilgang enda, må installasjonsfiler kopieres over til servere med minnepenn fra en annen datamaskin. Installasjonsveilederen må også kunne gjøre installasjonen uten å hente filer fra internett. Dette kalles ofte for en «Standalone» eller «Offline installer».
Følg lenken til Google Chromes nedlastingsside eller søk på nettet etter «Chrome standalone installer».
Pass på at du bare laster ned fra en kjent og pålitelig kilde. For Chrome bør dette være Google. Installasjonsfilene vil være flere titalls megabyte (siden de må inneholde alt som er nødvendig for installasjonen).
Last ned filen(e), kopier dem over til serveren, og installer nettleseren der. Sjekk at nettleseren starter opp (selv om den ikke klarer å koble til en nettside).