Hodekål (hvitkål)

Mot slutten av 1600-tallet begynte vi å dyrke hodekål i Norge. Hodekål består av et hode dannet av tettpakkede blad. Det er en hardfør grønnsak som tåler det norske klimaet godt og den er tilgjengelig hele året. Hodekål egner seg godt til langtidslagring, noe som skyldes det tynne voksbelegget på bladene. Den ideelle temperaturen for oppbevaring er 0–2 grader. Hodekål kan veie opptil flere kilo, men vanligst er hoder på 1–2 kilo. Konsistensen er sprø og saftig.

Hodekålen kan brukes rå, finskåret i salat eller i råkost. Den kan kokes, smørdampes, stekes, wokkes, syltes eller brukes til surkål, stuing eller supper.

Hodekål skal ha tett knyttede, tunge hoder med glatte ytterblad. Kålhodet skal være helt og jevnfarget, uten sår og revner. Bladene skal være flekkfrie, sprø og saftige og ha en frisk farge. Stokken skal være avskåret tett under bladfestet. Kålen skal være fri for jord og insekter.

Hodekål er kalorifattig og inneholder noe vitamin A og en god del vitamin C. Vel 100 gram hodekål dekker dagsbehovet for vitamin C.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

I filmen under (2 minutter) får vi vite mer om egenskaper ved ulike kåltyper og hvordan kål kan tilberedes og serveres.