Rettigheter og plikter i arbeidslivet

Som arbeidstaker har du arbeidsplikt. Det betyr at du skal møte opp til avtalt tid på arbeidsstedet og overholde arbeidstiden. Du har også plikt til å utføre arbeidsoppgaver. Både arbeidstid og arbeidsoppgaver skal stå i arbeidskontrakten som alle arbeidstakere har rett på.

Arbeidsgiver har også styringsrett. Det vil si at arbeidsgiveren har rett til å organisere og lede arbeidet. Det innebærer at du som arbeidstaker plikter å etterfølge ledelsens instruksjoner når det gjelder hva du skal gjøre, og på hvilken måte arbeidet skal utføres.

Som arbeidstaker har du ytringsfrihet, men samtidig også lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Lojalitetsplikten handler om at du som arbeidstaker må være varsom med å gi negativ omtale av bedriften utad, for eksempel til foreldre og media. Du må også være varsom med kritikkverdig omtale i sosiale medier som for eksempel Facebook, Twitter, Instagram og ulike blogger.

Som arbeidstaker skal du aktivt medvirke til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det innebærer at du skal bruke verneutstyr og gi beskjed hvis du oppdager feil eller mangler som kan utgjøre fare for liv og helse. Du har plikt til å delta i dialogmøter ved sykefravær. Du skal rette deg etter påbud fra Arbeidstilsynet.

Det norske arbeidslivet er basert på at både arbeidstakere og arbeidsgivere organiserer seg, for blant annet å unngå konflikter på arbeidsplassen.

De fleste yrker har en fagforening. Alle arbeidstakere har rett til å organisere seg. Fagforeningen arbeider for at du som arbeidstaker skal få det så bra som mulig på jobb. Fagforeningene forhandler med arbeidsgiveren om bedre avtaler. Denne avtalen kalles tariffavtale. Avtalen kan handle om blant annet arbeidstid, lønn eller ferie. Den gjelder vanligvis i to år, og både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å følge den.

På den måten kan vi si at vi har et regulert arbeidsliv, med små lønnsforskjeller og med gjensidig tillit.

• Arbeidskontrakt. Du har krav på en skriftlig arbeidskontrakt. Denne skal inneholde informasjon om arbeidstiden din, antall dager i uken du skal jobbe, lønn og hva som er arbeidsoppgavene dine.
• Opplæring. Arbeidsgiver har plikt til å gi deg opplæring slik at du kan gjøre jobben din. Du skal ha lønn under opplæringen. Her skal du også lære om helse, miljø og sikkerhet.
• Lønnsslipp. Det er vanlig å få utbetalt lønn på en fast dato én gang i måneden. Nettolønnen blir satt rett inn på arbeidstakerens bankkonto. Arbeidsgiver plikter å gi deg en lønnsslipp. Den skal vise hvor mye du har tjent, og hvor mye du er trukket i skatt. Når du betaler skatt, bidrar du til fellesskapet og får rettigheter som ferie, sykepenger, uføretrygd, sluttattest og pensjon.
• Pause. Hvis du jobber åtte timer, har du rett på minst en halvtime pause. Hvis du jobber slik at du ikke kan dra fra arbeidsplassen i pausen, skal du ha betalt pause. Du har rett til minst en hvilepause hvis du jobber mer enn fem og en halv time om dagen.
• Ferie. Har du jobbet et arbeidsår, har du rett til fire uker og en dag ferie. Mange arbeidsplasser har en tariffavtale som sier at de skal ha fem uker ferie. Det er vanlig å få utbetalt feriepenger i juni. Når du har ferie, får du ikke lønn, men du får feriepenger.
• Foreldrepenger. Når du får barn, kan du få foreldrepenger. Foreldrepengene får du i permisjonen. For å få få foreldrepenger må du ha hatt inntekt i seks av de ti siste månedene og du må ha tjent minst 50 676 kr det siste året.
• Sluttattest. Arbeidsgiveren din har plikt til å gi deg en skriftlig attest når du slutter i jobben. Her skal det stå hvor lenge du har jobbet på arbeidsplassen, og hvilke arbeidsoppgaver du har gjort.

For å ha rett til sykepenger må du ha jobbet minst fire uker. De to første månedene i ny jobb må du ha sykemelding fra lege hvis du blir syk. Etter to måneder kan du melde fra selv hvis du blir syk, og du kan da være borte i tre dager. Dette kaller vi egenmelding. Du kan bruke egenmelding fire ganger i løpet av tolv måneder. Noen arbeidsplasser har bedre avtaler. Du må sjekke hvilke avtaler som gjelder på arbeidsplassen din.

Det er viktig at du gir beskjed til arbeidsgiveren din så fort som mulig når du er syk. Det er spesielt viktig hvis det må leies inn en vikar. Det er anbefalt at du ringer for å si ifra, for da er du helt sikker på at beskjeden kommer fram. Du kan ikke være sikker på at en SMS eller e-post blir lest. Det er lurt å snakke med sjefen om hvordan du skal gi beskjed når du er syk.

Når noen slutter i jobben, bruker vi ordet oppsigelse. Det kan være flere grunner til oppsigelse. Du kan si opp jobben fordi du har fått en annen jobb, eller arbeidsgiver kan si deg opp for eksempel hvis bedriftens økonomi er blitt veldig dårlig.

I arbeidskontrakten som du underskrev ved ansettelse, vil det også stå hvor lang oppsigelsestiden er. Den er ofte mellom en og tre måneder. Oppsigelsestid er den tiden du jobber etter at du eller arbeidsgiver har levert en skriftlig oppsigelse.

For å kunne si opp en ansatt må arbeidsgiveren din ha en saklig grunn. Det kan handle om økonomi, nedbemanning eller omstilling i bedriften. Du kan ikke bli sagt opp fordi sjefen ikke liker deg, eller fordi du er gravid. Hvis du derimot bryter arbeidskontrakten, kan du bli oppsagt.

Uansett hva som er grunnen til oppsigelsen, skal du jobbe ut oppsigelsestiden. Unntaket er dersom du gjør noe veldig alvorlig, da kan du miste jobben på dagen. Det kan for eksempel være at du er ruspåvirket på jobb, eller hvis du stjeler fra arbeidsplassen.

Codex Advokat & Arbeidsrettsadvokater.no. (2019). Arbeidstakers plikter og opptreden på jobb. https://www.arbeidsrettsadvokater.no/ansettelse/arbeidstakers-opptreden-paa-jobb/

LO Norge. (2020). Jobbhåndboka. https://www.lo.no/globalassets/dokumenter/lo-jobbhandbok-2020_enkeltsider_nett.pdf