Karbon i ulike former
Karbon er helt sentralt i vår verden. De unike egenskapene til karbon gjør at karbonbaserte livsformer som oss selv kan eksistere.
Vi finner karbon i et mangfold av stoffer som vi kommer i kontakt med hver eneste dag, som for eksempel: plast, olje, treverk, sukker, stål og karbondioksid.
Diamant og grafitt er stoffer som kun består av karbon. Til tross for dette har de helt ulike egenskaper. Diamant er et av de hardeste stoffene vi kjenner, mens grafitt er bløtt nok til at det brukes til å skrive med i blyanter.
Rent kull består også av kun karbon. Kull som hentes opp fra gruver inneholder også mange andre stoffer. Mye av kullet stammer fra planterester fra den geologiske perioden karbon.
Hvorfor heter det "blyant" når blyanten ikke inneholder bly?
Tidligere ble det faktisk brukt en legering av bly og tinn i blyantene. Selv om bly og tinn har blitt byttet ut med grafitt, har vi beholdt navnet "blyant".
Siden karbon har fire elektroner i sitt ytterste skall, har det mange muligheter for å danne bindinger med andre atomtyper også. Det finnes mer enn 10 millioner forbindelser der karbon er med.
Grafén er en form for karbon som ikke ble oppdaget før i 2004. Det består av flak av karbonatomer som ikke er tykkere enn ett atom. Grafén er sterkt, har liten masse og leder strøm og varme godt.
Egenskapene til grafén gjør at stoffet er godt egnet til bruk i databrikker, elektriske kretser, batterier og solceller.
En annen viktig karbonforbindelse er metan. Metan dannes blant annet når bakterier bryter ned organisk materiale i myrer og i magen på drøvtyggere. Metan utvinnes også fra olje- og gassfelter, og kalles da naturgass. Metan er en viktig drivhusgass.
Stoffer som inneholder karbon kalles gjerne organiske stoffer. Et viktig unntak er karbondioksid, som regnes som uorganisk til tross for at det inneholder karbon.