Skip to content
Article

Menyspråket

Det finnes retningslinjer for hvordan vi bør skrive menyer. Her ser vi nærmere på dem.

Bruk av språket

Hvordan skal vi bruke språket når vi skriver en meny? Fagspråket i kokk- og servitørfag har mange ord og uttrykk av utenlandsk opprinnelse. Når vi jobber i denne bransjen, er det en selvfølge at vi bruker disse ordene når vi snakker sammen om mat, råvarer, tilberedningsmetoder og lignende. Det er imidlertid ikke en selvfølge at gjestene våre forstår slike faguttrykk.

For at gjestene skal forstå hva som blir servert, må vi bruke et norsk menyspråk med god rettskrivning. Mange faguttrykk og utenlandske beskrivelser i menyen høres kanskje veldig eksklusivt ut, men vi kan risikere å skremme bort gjestene. Hvis gjestene ikke forstår hva som er beskrevet i menyen, er det ikke sikkert de ønsker å bestille noe. Målet med en meny er jo nettopp å beskrive spisestedets tilbud og lokke kundene til å bestille noe fra menyen.

Menyen gir informasjon om hva spisestedet serverer, men kan også inneholde historier eller informasjon om konseptet eller nærområdet.

Felles retningslinjer

Når vi skriver en meny, finnes det en del felles retningslinjer:

  • Bruk et språk som de fleste forstår. De færreste blir imponert av menyer med mange fremmedord og faguttrykk. Det er lettere å forstå "grønn ertepuré" enn "petit pois-puré".
  • Følg norske rettskrivningsregler.
  • Bruk en skrifttype og en skriftstørrelse som er lett leselig for alle.
  • Unngå bruk av ord som fersk, frisk eller ekte. Gjestene våre forutsetter at vi bruker ferske råvarer.
  • Beskriv maten i entall, for eksempel ovnsbakt lammeskank, ikke ovnsbakte lammeskanker. Serverer vi flere enheter av en vare per porsjon, for eksempel kjøttboller, skal det stå i flertall.
  • Hvis vi bruker internasjonale retter, bør vi gi en forklaring. Står det osso buco, bør vi skrive at dette er en klassisk italiensk rett som består av grytekokt kalveskank tilsmakt vin og urter.
  • Unngå for mye bruk av ordene og eller med.
  • Skriv gjerne hvilken del av dyret som blir brukt, for eksempel indrefilet av okse, ikke bare oksekjøtt.
  • Person- og egennavn i en rett skal ikke forandres selv om menyen oversettes eller forandres.
  • Ikke bruk forkortelser.
  • Når du setter opp menyen, skal du nevne hovedråvaren med tilberedningsmetode først. Deretter kommer garnityret, sausen og til slutt potetene.
  • Menyspråket bør tilpasses spisestedets profil. Satser spisestedet på lokalmat, er det naturlig at menyspråket gjenspeiler det, for eksempel ved at man ikke bare skriver lammelår, men lammelår fra Myrhaug gård.