Grunnleggende HMS

For å oppnå gode resultater (og tilfredsstille forskriftene) skal bedriftene:

• beskrive HMS-målsettingen.
• lage en enkel risikovurdering.
• sørge for å registrere nesten-uhell, skader og sykdom slik at gjentakelser kan forebygges.
• årlig vurdere om HMS-arbeidet er godt nok.

En god dialog mellom ledere og ansatte, slik avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv beskriver, er avgjørende for utviklingen av en god arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø uten skader og med lavt sykefravær.

Alle virksomheter krever styring og planlegging. Et styringssystem kan utformes på mange måter. For små virksomheter er det viktig at det ikke lages store og vanskelige systemer for å planlegge og følge opp viktige aktiviteter. Et styringssystem, stort eller lite, består egentlig
bare av fire grunnleggende aktiviteter.

• Fortell hva du skal gjøre (alle planlagte tiltak).
• Gjør det du sa du skulle. Sjekk at tiltakene blir utført. Dette krever ansvar og tidsfrist.
• Se etter at du har gjort det du sa du skulle gjøre. Kontroller at ting er gjort.
• Hvis resultatet ikke ble som ventet – gjør noe med det.

Mål for HMS-arbeidet

Et godt HMS-arbeid er langsiktig og må styres etter fastsatte mål. Konkrete mål for HMS bør motivere alle i arbeidet med å skape en trygg, sikker og trivelig arbeidsplass. HMS-målene bør være så konkrete at det er mulig å gjennomføre tiltak for å oppnå målet.

Felles for alle bedrifter er at når vi jobber sammen med noen vi trives med, oppleves jobben som god, og arbeidsplassen er god for helsa. Når samarbeidet med arbeidskamerater eller ledere er dårlig, oppleves jobben som vanskelig.

God ledelse

Arbeidsplassen kan bli helsebelastende og føre til sykdom og skader, lav effektivitet og misfornøyde kunder. Alle må derfor bidra til å skape den gode, trygge og sikre arbeidsplassen.
En god arbeidsplass kjennetegnes av en klar og tydelig leder som lar ansatte ta ansvar, og ansatte som bidrar aktivt til et godt og trivelig arbeidsmiljø.

Eierskap til jobben

En god bedrift er en bedrift der de ansatte føler at de har et eierforhold til bedriften, produksjonen og produktet. Den ansatte føler at han/hun betyr noe for bedriften og de resultater den oppnår. Hvis den enkelte også opplever å få anledning til å bruke sine kunnskaper og utvikle seg faglig, er grunnlaget for den gode arbeidsplass og god helse lagt.

Tilbakemelding

Det er også viktig for den enkelte å vite hvilke krav som stilles til jobben. Like viktig er det at alle får klare tilbakemeldinger om man gjør en god eller dårlig jobb. En god regel er å gi ros i andres påhør og ris på tomannshånd.

Konflikthåndtering

En trivelig arbeidsplass kjennetegnes også ved at konflikter, enten de er mellom ansatte eller med leder, løses mens de er små. Kort sagt kan vi si at dårlige kolleger og ledere er en helserisiko, mens gode ledere og gode kolleger fremmer god helse. Det er ikke mulig å oppnå et godt HMS-nivå uten å skape en trivelig arbeidsplass.

Det stilles krav om dokumentasjon av HMS-arbeidet. Papir eller dokumentasjon alene forebygger verken skader eller sykdom, det er det tiltak som gjør. I en liten bedrift bør en derfor legge vekt på enkle planer, skrive ned det som gjøres og hvilke resultater som oppnås. På den måten kan egne krav om trygg og sikker drift ivaretas sammen med myndighetenes krav om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Dokumentasjonen skal gjøres så enkel som mulig og beskrive det man faktisk gjør. Det er viktig for et planmessig HMS-arbeid og er helt vesentlig når arbeidstilsynet kommer på inspeksjon.

Sykdom og skade gir ofte fravær. Noen ganger skyldes det ulykker, i andre tilfeller at arbeidet eller arbeidsplassen er blitt en belastning. I alle tilfeller er det bedriften selv som kjenner sine risikofaktorer og forhold best. Derfor bør leder og ansatte sammen liste opp mulige farlige forhold og arbeidsoperasjoner. Når det er gjort, diskuteres alle forhold og arbeidsoperasjoner på listen med spørsmålene: Hvor ofte kan det gå galt, og hvor galt kan det gå? (sannsynlighet og konsekvens).

Hva gjør vi med det?

• Reduser sannsynligheten for at noe skjer. Mye rot og uorden øker sannsynligheten for snuble. En ryddig arbeidsplass med gode rutiner reduserer sannsynligheten for å snuble.
• Sørg for at konsekvensene blir mindre. En rusten spiker tråkket inn i en fot kan gi mange dagers sykefravær. Vernesko hindrer ikke at noen tråkker på en spiker, men det blir ingen skade.

Begge typer tiltak reduserer risikoen for at en skade kan oppstå. Det første ved å redusere sannsynligheten for at noe skjer. Det andre ved å redusere konsekvensene hvis noe skjer.
Den første typen tiltak er ofte både best og billigst. Dersom det ikke er mulig å redusere faren for at skade og sykdom oppstår, må verneutstyr og andre vernetiltak brukes.