Lett brønnintervensjon fra skip
Sentralt i emnet:
LWI og RLWI – lett brønnintervensjon uten stigerør
rask og tilgjengelig metode med kabel og kveilerør
LWIV – Light Well Intervention Vessel (skipene)
Brønner som er koblet til et havbunnsanlegg (subsea) er mindre tilgjengelige enn brønner som går opp til en plattform. Når disse brønnene skal vedlikeholdes, er det nødvendig å bestille inn et fartøy som kan legge seg over brønnen.
I mange år var det vanlig å bruke semi-submersible og Jackup-rigger til slikt arbeid. For at det skulle lønne seg å bestille inn en slik rigg, måtte det være flere brønner som trengte arbeid. Brønner som ble stengt på grunn av problemer, ble stående stengt til det var flere brønner som trengte vedlikehold, før en rigg ble bestilt inn. Det betydde tapte inntekter.
En annen utfordring var tilgjengeligheten på rigger. Riggene hadde og har langvarige oppdrag og er vanligvis bestilt inn lang tid i forveien. For oljeselskapene var det vanskelig å få inn en rigg, og det var lang ventetid. Dette var situasjonen helt opp til begynnelsen av 2000-tallet.
Boring av sidesteg fra havbunnsbrønner på slutten av 1990-tallet var starten på idéen om å drive brønnservice fra mindre skip som var spesiallaget for slike oppgaver.
I 2004 dannet serviceselskapene Island Offshore, Aker Solutions og FMC en allianse og inngikk en langtidskontrakt med Statoil (nå Equinor).
Sammen utviklet alliansen en løsning som kombinerte spesialkonstruerte skip og brønnsikringsutstyr som var laget, slik at det ikke var behov for stigerør fra havbunnsbrønnen til overflaten i forbindelse med brønnservice-oppdrag. Kombinasjonen av tilpasset skip og brønnsikringsutstyr gjorde det mulig å komme raskt til havbunnsbrønnen, gjøre jobben og dra videre. Denne operasjonsmetoden fikk navnet LWI – Light Well Intervention.
De første brønnserviceoperasjonene ble utført med kabel og kabelverktøy. I dag er det også mulig å bruke kveilerør i brønnserviceoperasjoner.
Typiske operasjoner som utføres med LWI er:
fjerne scale fra produksjonsrøret
installere og trekke plugg i brønnen
skifte ut DHSV
logge produksjonen
perforere liner
stimulere reservoaret
søke etter lekkasje i brønnen
trekke og installere gassløftventil i kompletteringen
fjerne sand i produksjonsrøret
Skipet kalles et RLWIV (Riserless Light Well Intervention Vessel). Det er plass til cirka 70–90 personer om bord.
Skipstypen er cirka 100–120 meter lang og minner litt om forsyningsskipene i utformingen. Skipet er altså mye kortere enn et boreskip. I fronten finner du helikopterdekk, boligmodul og navigasjonssenter. Der er også livbåtene, som har plass til alle om bord.
Midt på skipet er det en moonpool med et tårn over. Tårnet har en kranfunksjon i midten som heiser brønnsikringsutstyr som skal brukes på brønnen. Brønnsikringsutstyret føres inn mot moonpoolen på skinner som ligger på dekk. Flyttingen av brønnsikringsutstyr er godt planlagt på forhånd, slik at det som skal først ned, står nærmest hullet. Dette kalles en skidde-plan.
Skipet har flere kraner som brukes til å flytte utstyr og forsyninger over hele dekksoverflaten. Kranene brukes også til å løfte utstyr inn mot moonpool.
Det er avsatt områder på dekk til kabelutstyret (WL) og kveilerørsutstyret (CT) som er nødvendig på overflaten for å føre verktøystrengen inn i brønnen.
ROV-en lagres i ROV-hangaren på dekk mellom bruk. ROV-en heises ned i havet og styres av en ROV-pilot fra et panel om bord. Oppgaven til ROV-en er å overvåke og styre utstyret som skal lande på brønnen.
Under dekk er det et forenklet sirkulasjonssystem for brønnvæske, med en eller to stempelpumper og flere store tanker for brønnvæsken. Det er også ballasttanker som brukes for å holde skipet stabilt. Flere områder under dekk er satt av til lager for forsyninger og nødvendige materialer til brønnarbeidet. Ett område er forbeholdt skipets maskineri som gir kraft til framdrift og posisjoneringsaktiviteter.
Under brønnintervensjon bruker skipet DP (dynamisk posisjonering) for å holde seg på riktig sted over brønnen. Det er vanligvis fire propeller som hjelper til med å holde skipet i posisjon. Propellene drives av skipets motorer og justeres etter signaler fra navigeringssystemet.