Utskilling – avfall og likevekt

Alle dyr må ta til seg næring. I kroppen din (og i kroppene til andre virveldyr) brytes næringsstoffene ned på vei gjennom fordøyelseskanalen. Prosessen kalles stoffskifte (metabolisme) og gir stoffer som vi bruker som energikilde og til vekst og vedlikehold av kroppen.

Når aminosyrer brytes ned, dannes det avfallsstoffer som inneholder nitrogen. Disse er giftige og må fjernes ved utskilling eller ekskresjon. Hos virveldyr skilles stoffene ut ved hjelp av egne ekskresjonsorganer (nyrer og urinveier). Virvelløse dyr som svamper, maneter og sjøstjerner har ikke egne ekskresjonsorganer. De kvitter seg med nitrogenforbindelser direkte gjennom kroppsoverflaten.

Utskilling av andre stoffer

I løpet av stoffskiftet dannes det også andre avfallsprodukter som må fjernes, for eksempel overflødige ioner og hormoner. Mat vi ikke klarer å fordøye, går ut gjennom endetarmen. Karbondioksid fra celleåndingen puster vi ut ved hjelp av respirasjonsorganene. Når vi svetter, skilles det ut vann gjennom kjertler i huden. Vannet bruker varme fra huden til å fordampe, og det å svette bidrar til å regulere temperaturen i kroppen. Vi må også skille ut stoffer som er fremmede for kroppen, for eksempel stoffer som finnes i medisiner. Planter skiller også ut stoffer, blant annet oksygen fra fotosyntesen og karbondioksid fra celleåndingen.

Alle mennesker og dyr utveksler stoffer med det ytre miljøet de lever i. Et konstant indre miljø krever en balanse mellom den mengden stoff som en organisme tar opp fra omgivelsene, og den mengden stoff som organismen skiller ut. Utskilling bidrar til denne likevekta (homeostase) i et samspill med andre prosesser i kroppen.

Væsken rundt cellene må ha stabil konsentrasjon av stoffer

Vi har flere mekanismer som bidrar til å holde miljøet stabilt, men det er først og fremst nyrene som regulerer mengden oppløste stoffer og dermed vanninnholdet i kroppen. Nyrene gjør det altså mulig for oss å overleve selv om tilgangen på vann og ulike salter endrer seg.

Kroppen hos flercellede dyr består av et stort antall celler som er omgitt av væske. Dersom cellene skal fungere, må væsken som omgir dem, ha en stabil sammensetning av oppløste stoffer (som proteiner og ioner). Med andre ord må osmolariteten være stabil.

Enhver endring i konsentrasjonen av løste stoffer i væsken vil føre til at vann transporteres gjennom cellemembranene. Denne transporten skjer uten bruk av energi og kalles osmose. Cellene vil da enten ta opp vann og svelle, eller miste vann og skrumpe. Dette kan føre til at cellene dør.

Nyrene regulerer pH-verdien i kroppen

Nyrene bidrar til å holde pH-verdien stabil i væskene inni og utenfor cellene. Dette skjer ved at urin utveksler blant annet hydrogenioner (H⁺) med blodet. Hvis pH-verdien i blodet blir for lav, bidrar nyrene til at det blir skilt ut flere H⁺-ioner med urinen. Da blir det færre H⁺-ioner igjen i kroppen (pH-verdien stiger) og dermed et mindre surt miljø i kroppen. I tillegg til nyrene bidrar også lungene til å regulere pH-verdien i kroppen.