Nyrer og urinveier

Urin dannes i nyrene og ledes ut av kroppen gjennom urinveiene. De to nyrene våre ligger på hver sin side av ryggsøylen. Ytterst består nyrene av nyrebark som omslutter den indre nyremargen. Nyremargen inneholder pyramideformede strukturer som kalles pyramider. Hver pyramide er bred ut mot barken, mens spissen ender nederst i margen, der den leder urinen ned i nyrebekkenet.

Pyramidene består av nefroner

Pyramidene består av en samling urinproduserende enheter som kalles nefroner. I hver nyre er det cirka 1 million av disse nefronene.
Nefronene består av et kapillarnøste, en kapsel og en nyrekanal. Kapillarnøstet består av små blodårer. Disse er omgitt av en kapsel som kalles Bowmans kapsel. Kapselen går over i en nyrekanal som starter i nyrebarken og danner en sløyfe dypt ned i nyremargen (Henles sløyfe) og opp til nyrebarken igjen.

De ulike områdene i kanalen har forskjellige funksjoner. Nyrekanalen er omgitt av blodårer som frakter filtrert blod fra nyrene. Flere nyrekanaler munner ut i et samlerør som leder urinen ut i nyrebekkenet.

Urin produseres i nefronene. Vi kan se på dette som en tredelt prosess:

1. Filtrasjon: Vann og små molekyler filtreres fra blodet.

2. Reabsorpsjon: Nyttige stoffer transporteres tilbake.

3. Sekresjon: Store molekyler transporteres ut fra blodet.

Trinn 1. Filtrasjon – vann og små molekyler filtreres fra blodet

Filtreringen skjer i kapillarnøstet og Bowmans kapsel. Blod tilføres fra tynne blodårer (arterioler), og innholdet i blodet presses over i nyrekanalen ved hjelp av blodtrykket, som er høyere i nyrene enn i andre organer. Vann og små molekyler passerer over i nyrekanalen, mens blodceller og store proteiner holdes tilbake i kapillarnøstet. Den filtrerte væsken er det som skal bli den ferdige urinen, og den kalles derfor preurin (pre betyr før) eller filtrat. I løpet av et døgn har nyrene dannet omtrent 180 liter preurin. Av dette produserer kroppen cirka 1,5 liter ferdig urin i døgnet. Preurinen inneholder både unyttige og nyttige stoffer.

Trinn 2. Reabsorpsjon – nyttige stoffer transporteres tilbake

Blodet som forlater kapillarnøstet via den fraførende arteriolen, inneholder hovedsakelig store proteiner og blodceller. Når blodet så transporteres langs den første delen av nyrekanalen, blir 80 prosent av de filtrerte stoffene aktivt eller passivt ført tilbake til blodet. Dette er stoffer som glukose, aminosyrer, vann, ioner, vitaminer og urea. Urea er et avfallsstoff som kroppen ønsker å kvitte seg med, men på grunn av stoffets egenskaper diffunderer 50 prosent tilbake til blodet.

Blodet beveger seg videre i blodårene langs Henles sløyfe. Her transporteres det store mengder vann tilbake til blodet. I den delen som går oppover, pumpes Na⁺-ioner og Cl^--ioner aktivt ut av filtratet og over i vevsvæsken som omgir sløyfen. Det medfører at vann via osmose trekkes ut av den delen som går nedover. Det er bare i denne delen at sløyfen er gjennomtrengelig for vann.

Trinn 3. Sekresjon – store molekyler transporteres ut fra blodet

Blodet er bortimot ferdig renset når det passerer den siste delen av nyrekanalen. Store molekyler som fettløselige hormoner, legemidler og tilsetningsstoffer fra mat vil imidlertid ikke bli filtrert ut av blodet i kapillarnøstet. De kan transporteres aktivt ut fra blodet og inn i filtratet i siste del av nyrekanalen. Denne rensingen kalles sekresjon.

Urinveiene består av

• nyrebekken

• urinledere

• urinblære

• urinrør

Fra nyrebekkenet ledes urinen gjennom urinlederne til urinblæra. Urinen tømmes ut fra urinblæra og forlater kroppen gjennom urinrøret ved behov.

I løpet av en time har 72 liter blod blitt filtrert gjennom nyrene. Blodet har da fått den ønskede sammensetningen av vann og ulike forbindelser samt riktig pH. Dermed opprettholdes kroppens likevekt. I tillegg er avfallsstoffer renset vekk fra blodet og skilt ut med urinen.