Skjelett
Et hydrostatisk skjelett består av atskilte rom som er fylt med væske. Dette holder kroppen utspent og støtter de indre organene. Denne typen skjelett finner vi hos bløtdyr som sjøanemoner, meitemarker, nesledyr og andre virvelløse dyr.
Disse dyrene beveger seg når musklene vekselvis trekker seg sammen og slapper av. På denne måten pumpes væske fra hulrom til hulrom og skaper en bevegelse som forplanter seg gjennom organismen. Dette kalles peristaltiske bevegelser og er samme type muskelsammentrekninger som frakter maten gjennom spiserøret og ned til magesekken hos for eksempel mennesker.
Selv om et hydrostatisk skjelett er en god tilpasning for enkelte virvelløse dyr, er ikke dette det beste skjelettet for dyr som lever på land. Et hydrostatisk skjelett krever at dyret har god tilgang på væske, for å kunne opprettholde det innvendige trykket i kroppen. Det er derfor godt egnet for dyr som lever i vann eller fuktig jord, men mindre egnet for arter som lever på landjorda.
Et ytre skjelett består av et hardt skall som omslutter dyret. Det finner vi blant annet hos krabber, snegler og insekter. Skallet gir beskyttelse mot rovdyr, støtter opp kroppen og gjør det mulig å bevege seg ved hjelp av muskler som er festet på hver sin side av ledd inne i skjelettet. Når en muskel trekker seg sammen, strekkes en annen ut, og vi får bevegelse.
Skallet består av kitin, som skilles ut fra hudceller. Hos blant annet hummer forsterkes det med kalsiumkarbonat. Siden skjelettet ikke vokser, må organismen kvitte seg med det når det blir for lite, og lage et nytt.
Hudpanser er ikke et ytre skjelett
Noen dyr har et hardt hudlag ytterst. Dette laget beskytter mot skade, men siden musklene ikke er festet til panseret, bidrar det ikke til bevegelse.
Et indre skjelett består av harde, mineralrike knokler som er omgitt av det bløte vevet til organismen. Hos virveldyr inneholder knoklene levende vev, og de vokser i takt med organismen. Det indre skjelettet støtter opp organismen, beskytter indre organer og gjør det mulig å bevege seg. Bevegelse skjer ved at muskler som er festet til skjelettet, trekker seg sammen. Skjelettet er også lagringsplass for mineraler som kalsium og fosfor, og for fettstoffer.
I tillegg til knoklene består skjelettet av brusk og bindevev. Brusk er støttevev som finnes mellom knokler i blant annet ryggsøylen. Bindevev kan være sener og leddbånd. Sener fester musklene til skjelettet, mens leddbånd fester knoklene til hverandre og bidrar til at skjelettet henger sammen.
Bruskfisker har ikke bein i nesa
Haier og skater tilhører ei gruppe fisker som kalles bruskfisker. De har skjelett som består av brusk. Disse skjelettene er mykere og mer elastiske enn knoklene hos beinfiskene.
Knoklene – ikke bare bein å gå på
I den røde beinmargen i knoklene finnes det stamceller som kan utvikle seg til røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. Røde blodceller er nødvendige for transport av oksygen og karbondioksid i blodet, mens hvite blodceller er viktige i immunforsvaret. Derfor kan vi si at knoklene våre er viktige for å opprettholde likevekt i kroppen.
Visste du at også celler har skjelett?
Cytoskjelettet (også kalt celleskjelettet) er et nettverk av proteinfibre som fyller store deler av cytosol. Proteinfibrene er dynamiske. Det innebærer at de bygges opp og brytes ned etter behov. Dette gjør det mulig for cellen å vokse, utvikle seg og bevege seg.
Her kan du lese mer: Cytosol og cytoskjelett
Bjålie, B. G., Haug, E., Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Toverud, K. C. (2018). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Universitetsforlaget.
OpenStax. (2018). Types of skeletal systems. Hentet 29. mars 2022 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/38-1-types-of-skeletal-systems
UiO. (2019). Skjelett. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 29. mars 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/s/skjelett.html