Experiment

Test de kjemiske sansene

Alle organismer kan oppfatte kjemiske forbindelser i det ytre miljøet. I dyreriket skjer dette via smakssansen og luktesansen. De kjemiske sansene er blant annet viktige for partnervalg, næringsopptak, kjønnsmodning og sosiale relasjoner. Hvor god er smakssansen din?

Fem små barn som smiler og holder hver sin is i kjeks. Foto. — Barn som er med i en smakstest av iskrem. Image / CC BY-SA 4.0

Kjemiske sanser

Mens luktecellene i nesas slimhinne er følsomme for molekyler i gassform, stimuleres smakscellene i tungas slimhinne av smaksstoffer oppløst i vann.

Smakssansen

Plansje som viser ei tunge og flere typer smaksløker forstørret. Illustrasjon. — Image: OpenStax / CC BY-SA 4.0

Vi har omtrent 10 000 smaksløker, og hver smaksløk inneholder 50–100 smaksceller, men antallet smaksløker reduseres med alderen. Smakscellene er spesialiserte til å reagere på én av fem forskjellige smakskvaliteter: surt, salt, søtt, bittert og umami, og hver smaksløk inneholder smaksceller for alle fem smakskvalitetene.

Smakssansen er spesielt følsom for bitre stoffer. Siden de fleste plantegiftene smaker bittert, vil vår følsomhet for bitre stoffer hjelpe oss til å unngå forgiftninger.

Luktesansen

Tverrsnitt av et hode der luktenerven er synlig over nesehulen og luktnervefiber forgreiner seg øverst i nesehulen. Illustrasjon. — Luktesansen. Image: Patrick J. Lynch / CC BY-SA 4.0

Luktesansen er sannsynligvis den første sansen som oppsto i dyreriket. Den styrer livsviktige prosesser som matsøk, partnervalg og faresignaler hos mange dyr.

Luktesignaler som når hjernen, har direkte forbindelse til følelser og hukommelsen. Vi har millioner av luktnevroner i nesehulen. Det er disse som reagerer på luktstoffer.

Smaker du forskjell på eple og løk?

Både smakssansen og luktesansen hjelper oss til å skille mellom ulike smaker.

Framgangsmåte

Jobb i par med øvelsen.

Ta på deg bind for øynene og klype over neseborene.
Stikk tunga ut og pust gjennom munnen.
Be partneren din om å plassere en bit løk eller eple på tunga di.
Trekk tunga inn i munnen, men ikke tygg. Kan du gjenkjenne biten? Beskriv smaken.
Ta vekk klypa fra nesa og pust dypt. Klarer du nå å kjenne hva det er? Kan du forklare det som skjer?
Tenk gjennom og prøv å forklare hva som skjer fra en smak eller lukt treffer ei sansecelle, til vi registrerer smaken eller lukta.

Forklaring

Små biter av eple og løk på ei skjærefjøl. Foto. — Løk og eple skåret i små terninger. Image: Heidi Grønlien, Cato Tandberg / CC BY-SA 4.0

Lukt har stor betydning for det vi opplever som smak. Når maten tygges, blir det frigitt aromastoffer som kommer opp i nesehulen fra svelget og påvirker luktecellene.

Når vi er forkjølet, blir smakssansen dårlig. Det er fordi luktecellene dekkes av mer slim enn vanlig, slik at luktesansen reduseres. Hvis vi setter ei klype over nesa, hindrer vi lukter i å komme opp til luktecellene i nesehulen. Derfor er det vanskelig å smake forskjell på eple og løk.

Tips til læreren

Her kan du utfordre elevene om hva som er smak, og hva som er lukt, og hvor er det egentlig vi lukter og smaker? Samspillet i hjernen kommer godt fram i denne øvelsen.

Utvidelse av øvelsen

Læreren kan også lage fire ukjente løsninger a, b, c og d som ser like ut og smaker surt, søtt, salt og bittert. Elevene skal så smake og finne fram til hvor på tunga disse smakene kjennes tydeligst. Bruk gjerne bomullspinner til å dyppe i løsningene.

OBS!

Hver smaksløk inneholder smaksceller for alle de fem smakskvalitetene og er ikke spesialisert til å registrere ett bestemt smaksinntrykk. Selv om smaksløkene i et gitt område av tunga kan være særlig følsomme for én av de fem typene av smaksstoffer, reagerer de som regel også på én eller flere av de andre typene.
Det mange av oss har lært om at de ulike smakene registreres på hver sine bestemte områder på tunga, stemmer altså ikke.

Kilder

Jansen, J. K. S. & Glover, J. (2022, 20. mai). Smakssans. I Store norske leksikon. https://sml.snl.no/smakssans

Grønlien, H. & Tandberg, C. (2009, 21. august). Øvelser i sansefysiologi. Skolelaboratoriet i biologi, UiO. https://www.mn.uio.no/ibv/om/skolelab/kompendier/ovelser-i-sansefysiologi.pdf