Hierarki eller flat struktur?

Bedrifter med mange ledernivåer har det vi kaller en hierarkisk struktur. En hierarkisk struktur kan illustreres med en pyramide – hvor topplederen er øverst, ledere og mellomledere er plassert på nivåene under, og medarbeidere uten lederansvar er på bunnen.

Kommandolinjer og tjenestevei

Ordrene går ovenfra og ned, og linjene i organisasjonskartet kalles derfor kommandolinjer. Når du som medarbeider har et uløst problem, skal du ta det opp med din nærmeste leder, dette kalles tjenestevei.

Det vil si at når du har en utfordring du ikke kan løse selv, må du henvende deg til din nærmeste leder. Og hvis vedkommende heller ikke har en løsning på problemet, skal han eller hun gå til sin nærmeste leder. Hver medarbeider har bare én leder.

Fordelen med denne organisasjonsstrukturen er at den har klare ansvars- og myndighetsforhold. I noen virksomheter er det viktigere enn hos andre, som for eksempel sikkerhetsbransjen. Politiet og Forsvaret er eksempler på organisasjoner hvor det er spesielt viktig med klart definerte ansvarsområder, og hvem som skal ta beslutninger i akutte situasjoner.

I bedrifter hvor det er stor forskjell på kompetansen til medarbeidere uten lederansvar og andre nivåer i bedriften, er det vanlig med en hierarkisk oppbygging av organisasjonsstrukturen.

Begrenset kontrollspenn

Ved flere nivåer med ledere vil også hver leder ha ansvar for færre ansatte. Antall medarbeidere en leder har ansvar for, kaller vi kontrollspennet til denne lederen. Det er enklere å ha kontroll når du har færre personer å ha kontroll over.

Lang vei til øverste leder

Ulempen med en hierarkisk organisasjon er at det kan bli lang vei fra medarbeideren opp til øverste leder. Det kan derfor være vanskelig å bli hørt av øverste leder, og du har begrensede muligheter til å påvirke hvordan bedriften drives.

I en bedrift som har kun én eller få ledere, sier vi at det er en flat struktur. Det er vanlig i små bedrifter og i noen kunnskapsbedrifter. Med kunnskapsbedrifter mener vi bedrifter hvor kunnskapen til medarbeiderne er den viktigste faktoren. Her er det høyt utdannede medarbeidere med høy grad av selvstendighet i arbeidet sitt.

Stort kontrollspenn

I store bedrifter med flat struktur blir kontrollspennet for den enkelte leder stort. Hver leder har mange medarbeidere å følge opp, og derfor fungerer denne organisasjonsstrukturen best i bedrifter hvor medarbeiderne har høy kompetanse og arbeider svært selvstendig.

Kort vei til øverste leder

Fordelen med flat struktur er at det er kort vei opp til toppsjefen, i motsetning til i en hierarkisk struktur hvor henvendelsen må gjennom mange ledd/ledere før den kommer til daglig leder i bedriften.

Større bedrifter er oftest organisert ut fra et linjemønster, men det danner seg gjerne staber som "utvekster" på linja. Ordet "stab" har militær bakgrunn og betegner støtteapparatet rundt de militære lederne.

Stabene er ikke berørt av det vanlige mønsteret for ordrer, og de er derfor utenfor linja. Staben er gjerne en slags service- og støttefunksjon for resten av organisasjonen og utfører gjerne fellesfunksjoner.

Eksempler på staber er personalavdeling, IT-avdeling, reklameavdeling, produktutviklere, økonomikontor og interne rådgivere. Stabsavdelinger gir ikke selv ordrer, men skaffer til veie informasjon slik at ledelsen og andre kan ta beslutninger. Staben har bare rådgivende myndighet, men stabssjefen har ansvaret for og kontrollen over sitt eget personale.