Kartlegging av risiko
Når vi skal kartlegge risiko, kan vi følge en enkel sjekkliste: Vi henter inn informasjon, vurderer sannsynligheten for og konsekvensene av at noe uønsket skjer, og beregner til slutt risikoen.
1. Innhent informasjon
Informasjon om tidligere ulykker, nestenulykker, innbrudd, brann og oversvømmelse kan hentes inn fra rapporter om historiske hendelser og fra statistikker.
Politiet kan for eksempel hente inn data om organisert kriminalitet fra etterretningsrapporter. Ut fra disse rapportene kan politiet avverge innbrudd, blant annet ved at de på forhånd kjenner til internasjonale tyveribander på vei til Norge.
Dersom det er vanskelig å finne informasjon på nett eller i rapporter, kan vi sette oss sammen i ei gruppe og bruke ulike idémyldringsteknikker. Da forestiller vi oss det aller verste som kan skje bedriften, og lager ei liste over alt som kan gå galt, og hvilke konsekvenser det kan ha.
2. Vurder sannsynlighet og konsekvens
Når vi har laget en liste over mulige uønskete hendelser, vurderer vi sannsynlighet og konsekvens. Hver grad av sannsynlighet og konsekvens gir vi en tallverdi.
Du kan for eksempel vurdere sannsynligheten for og konsekvensen av en eventuell brann hos bedriften.
Tallverdi | |
|---|---|
Liten sannsynlighet | 1 |
Middels sannsynlighet | 2 |
Stor sannsynlighet | 3 |
Tallverdi | |
|---|---|
Liten konsekvens | 1 |
Middels konsekvens | 2 |
Stor konsekvens | 3 |
Kanskje konkluderer du med at siden bygningen består av mye betong, er det relativt lite sannsynlig at det skal oppstå en brann. Men om det først begynner å brenne, antar du at konsekvensene vil være store for bedriften.
3. Beregn risiko
Når du har tallfestet sannsynlighet og konsekvens, kan du beregne risikoen. Risiko kan vi se som resultatet av sannsynlighet multiplisert med konsekvens:
Konsekvenser av brann | ||||
|---|---|---|---|---|
Sannsynlighet for brann | liten konsekvens 1 | middels konsekvens 2 | stor konsekvens 3 | |
| liten sannsynlighet 1 | 1 • 3 = 3 | |||
| middels sannsynlighet 2 | ||||
| stor sannsynlighet 3 |
Dersom du satte sannsynligheten for at det kan begynne å brenne lik 1, og konsekvensen lik 3, er risikoen 1 • 3 = 3 Risikoen er med andre ord lik 3 på en skala fra 1 til 9.
Når du har gjort dette, ser du lett hvilke risikoer du må sette inn tiltak for å unngå. Videre ser du hvilke risikoer som har liten konsekvens og liten sannsynlighet, og som du derfor ikke trenger gjøre noe med.
På denne måten kan du vurdere alle typer risiko – som risikoen for å bli syk eller skadd, tape penger eller omdømme, miste gjenstander eller få ødelagt verdier.
Risikoanalysen vi har sett på i dette eksemplet, er en kraftig forenkling, men tankegangen er riktig. Hvor stor risikoen forbundet med en uønsket hendelse er, avhenger av sannsynlighet og konsekvens.
Når vi har gjort en vurdering av risiko, og satt inn tiltak slik at risikoen blir så liten som mulig, er risikoen likevel ikke helt borte. Vi sier da at vi har en restrisiko.
Ta for eksempel et kraftig jordskjelv av en type som i gjennomsnitt bare skjer hvert 5000 år. Sist det kom et slikt jordskjelv, var for 2500 år siden. Selv om konsekvensene er katastrofale, er det ingen vits i å gå rundt og beskytte seg hele tida. Men det finnes tross alt en risiko som det må lages beredskapsplaner for, dersom jordskjelvet likevel skulle komme i din levetid.
Arbeider du som vekter, er risikoen for tyveri noe du må ta på alvor. Selv om bedriften du vokter, har installert alarmer og kameraovervåking, driver holdningskampanjer for de ansatte og har satt i verk alle tiltak som er vurdert nødvendige, kan en tyv likevel klare å gjøre innbrudd og stjele verdier.
Vi bør derfor alltid ha beredskapsplaner for restrisiko.