Fra sted til reiselivsdestinasjon
Reiselivsnæringen er en tjenesteytende næring som selger sine produkter til lokalbefolkningen og til norske og utenlandske turister. For at et sted skal bli til en reiselivsdestinasjon, må det være noe som kan tiltrekke besøkende. Stedet må i tillegg ha fasiliteter som dekker turistenes øvrige behov, som overnatting, servering og butikker. Ikke minst må stedet være tilgjengelig. For å kunne tilby en helhetlig reiselivsopplevelse må lokalbefolkningen og reiselivsaktørene samarbeide, og sammen skape en helhetlig reiselivsdestinasjon.
Attraksjoner
Stedet må ha attraksjoner som er så attraktive at turister ønsker å se og oppleve det selv. Attraksjoner kan være både naturgitte og menneskeskapte. Dype fjorder, høye fjell, fossefall, skog, elver, skjærgård og hav er eksempler på naturgitte attraksjoner. Menneskeskapte attraksjoner kan være alt fra festivaler til fornøyelsesparker og kjente bygninger.
Samarbeid
For å utvikle et sted til en reiselivsdestinasjon kreves det samarbeid mellom små og store aktører på stedet. Samarbeid fører til større mangfold i tilbudet, og til at aktørene blir sterkere sammen. Inntekter fra turisme kan brukes på lokal utvikling, til å skape arbeidsplasser og til å forhindre fraflytting.
Ifølge Innovasjon Norge er en reiselivsdestinasjon et geografisk begrenset område. Det kan være en kommune, som for eksempel Trysil. Det kan også være en del av en kommune, som for eksempel Geilo. Det kan eventuelt være flere kommuner, som for eksempel Setesdal.
Georg Kamfjord definerer en reiselivsdestinasjon som «Et samlet tilbud av varer og tjenester og frie goder, som tilfredsstiller den reisendes behov i forbindelse med midlertidige opphold utenfor hjemstedet».
Turistene som kommer, må ha tilbud om et sted å bo, servering og aktiviteter. De trenger også tilgang til andre tjenester som butikker, bensinstasjoner, apotek og helsetjenester. I tillegg må infrastrukturen være på plass, som veier, tog, buss og båt. Avstand til flyplass er også viktig.