Hvordan skrive elegant om retorikk?

Patos blir ofte oversatt til "følelser". I retorisk sammenheng vil det si at vi overbeviser gjennom å vekke bestemte følelser.

• Avsender spiller på patos når ...
• Det skaper mye patos når ...
• Dette virkemiddelet er typisk for den skjulte argumentasjonen og patosappellen ...
• Teksten spiller i hovedsak på følelser og er dermed patosprega.
• Patosargumentene i tekstene er først og fremst ...
• Teksten spiller på følelser og ønsker med det å overbevise med patos ...
• Teksten har en sterk følelsesappell (patos).
• Patos forsterkes når avsender ...
• Det er en kraftig patosappell i det å påstå at ...

Vi kan se på etos som todelt. For det første er det den etosen avsender har i kraft av sin posisjon, for eksempel et kjent navn eller et yrke, som er relevant. Dette kaller vi for innledende etos. I tillegg kan en avsender bruke etosargumentasjon aktivt i teksten, for eksempel ved å fortelle om egne erfaringer, gode holdninger eller ved å låne argumenter fra andre med god etos.

Etos i kraft av posisjon

• Avsenders etos er sterk, da ...
• Avsenders etos er god, siden hun har mye kompetanse om det hun skriver om.
• Avsender har høy innledende etos fordi han er ekspert på emnet.
• Den manglende erfaringa hennes svekker innledende etos.

Etosargumentasjon

• Ved å skrive at hun føler med sykepleierne, underbygger avsenderen etos. Årsaken er at hun framstår med gode verdier.
• Avsender ønsker å framstå som en med gode holdninger og spiller med det på etos.
• Avsender styrker egen etos når han skriver at ...
• Etosargumentasjonen i teksten finner vi mot slutten.
• Avsenderne ønsker å overbevise med etos når de viser til egen erfaring.
• Her låner avsender etos fra andre eksperter når hun skriver at ...

Logos handler om de faktiske argumentene eller påstandene i en tekst. Mottakerne blir overtalt når de opplever resonnementene som sanne eller sannsynlige.

• Delene av teksten som spiller på fornuften, altså tekstens logos, ser vi når ...
• Argumentene er logosbaserte.
• Denne delen av teksten appellerer til logos.
• Ved å hevde dette blir logos i teksten svekka. Årsaken er at ...
• Dette styrker tekstens logos fordi ...
• Avsender forsøker å forsterke logosappellen ved å ...
• Logosappellen viser seg når ...
• Disse saksopplysningene underbygger tekstens logos og skal ...

Kairos og aptum henger nøye sammen. Når det gjelder kairos, er det selve øyeblikket en tekst blir gitt ut i. Avsender må vurdere dette nøye og tilpasse teksten det gitte øyeblikket. Vi sier ofte at kairos handler om "rett ord til rett tid".

Aptum handler om en tekst er "passende". Det vil si at du skal vurdere om den er godt tilpassa situasjonen. Her bør du trekke inn både øyeblikket, språket og mottakeren i vurderinga di.

• Teksten oppfyller krava til aptum, fordi både språk og situasjon er godt tilpassa målgruppa.
• Jeg mener teksten bryter med krava til aptum, da språket ikke er tilpassa mottakergruppa.
• Til slutt kan vi se på aptum, altså om teksten er passende. Jeg mener …
• Jeg mener avsender har vurdert kairos godt, da han har valgt rett ord til rett tid.
• Avsender har valgt feil tidspunkt å publisere dette leserinnlegget på, og dermed har han feilvurdert kairos.