Hvorfor analyserer vi medietekster?

Det kan være flere grunner til at vi ønsker å analysere en medietekst. Her skal vi se på tre grunner til å lære seg medieanalyse.

De som lager medietekster, utvikler seg videre gjennom å lære av hverandre. De ser på andres produksjoner med "analyseblikket" og plukker opp tips og ideer som kan komme til nytte i egne arbeider. Du som er under utdanning, kan også lære mye om tekstskaping ved å studere teknikker som brukes av profesjonelle.

Analyse og produksjon er naturligvis to sider av samme sak. Der vi i analysen plukker tekster fra hverandre, arbeider vi i produksjon med å sette tekster sammen: Rødfargen på filmheltinnens kjole velges ut for at den skal være et blikkfang i mengden på dansegulvet. Den tvetydige tittelen på nettavisens hovedoppslag er konstruert for at leseren skal bli nysgjerrig og klikke seg videre. Ingenting er tilfeldig, gode tekstskapere vet hvilke virkemidler som finnes, og hvordan de kan brukes.

Likevel hender det jo at publikum oppfatter medieteksten på en annen måte enn det som var tenkt. Dette kan være katastrofalt hvis det dreier seg om en nyhetssak på TV, men det kan være en berikelse og gi en ekstra dimensjon til en kunstnerisk film.

En annen grunn til å analysere medietekster er behovet for å avdekke hva som ligger innebygget i dem av kunnskaper og verdier, hvordan de brukes, og hvordan de påvirker enkeltmennesker og samfunn. Her er vi inne på medieforskernes domene. En medieforsker har en problemstilling, et knippe med spørsmål som hun ønsker å finne svar på. Tekstanalysen er hennes forskningsmetode.

La oss si at hun ønsker å finne ut hvordan amerikanske såpeserier framstiller kvinners forhold til yrkeslivet. Dette kan for eksempel gjøres ved at hun tar for seg en rekke filmer og kartlegger hvilket yrke de kvinnelige rollefigurene har. På denne måten avdekker hun verdier som ligger innebygget i filmene, og kan reflektere omkring hvilken påvirkning dette kan ha på norske tenåringer som er trofast publikum.

Når du selv får i oppgave å analysere en medietekst, kan du kombinere de to tilnærmingene.

Det finnes ingen analyseoppskrift for mediefaget. Tekstene er svært ulike, derfor vil de kreve ulik tilnærming. I noen tilfeller vil det være mest interessant å studere innhold og form, slik du gjør i norskfaget: Hva er budskapet i teksten, og hvilke virkemidler brukes for å formidle dette budskapet?

I andre tilfeller vil det være interessant å se på hvilken påvirkningskraft teksten – eller denne typen tekster – har på enkeltmennesker og samfunn. Et eksempel her kan være reklamefilmer, som selvfølgelig har til hensikt å fremme salg, men som også er med på å skape “forbrukersamfunnet”. Vi kan også snu dette på hodet: Hva sier denne medieteksten om det samfunnet som den er en del av? Hvilke verdier bærer den med seg – mer eller mindre åpenlyst?

Andre ganger ønsker du å se på brukere av medietekster som mer enn bare passive mottakere. Da kan du stille spørsmål om hvordan medieteksten kan brukes. Kan for eksempel dramaserier på TV fungere som folkeopplysning?