Skip to content
Literary Text

Eksempel: rapport, helsearbeiderfag

Dato: 1. november 2018
Til: Faglærer Merete Halvorsen
Fra: Trine Hågensen, 2HEA
Sak: Utplassering

Rapport


Innledning

Alle elevene i 2HEA er utplassert på institusjon en gang i uka. Her skal vi få oppleve i praksis det vi lærer om på skolen, og for å lære nye ting. Jeg er utplassert på Kariåsen sykehjem, som ligger ikke langt fra der jeg bor. På sykehjemmet bruker jeg å være med det meste de ansatte gjør der, men dagen jeg skal skrive rapport om, er onsdag i uke 43.

Utplasseringsstedet

Jeg har foreløpig ikke fått noen nøyaktige tall på hvor mange som jobber på Kariåsen sykehjem. Det er for tida mange som har permisjon på grunn av graviditet eller sykdom, og de har fått ansatt mange vikarer.

De ansatte jeg har blitt kjent med har forskjellige typer utdanning, som helsefagarbeider, hjelpepleier og sykepleier. I tillegg samarbeider de mye med andre yrkesgrupper, som fysioterapeut, fotterapeut, lege og frisør, som alle kommer når det trengs.

Det bor 16 personer på dette sykehjemmet, og alle klientene trenger mye hjelp mesteparten av tida. Sykehjemmet har også noen leiligheter like ved, men der bor det kun mennesker som trenger lite hjelp, så jeg jobber ikke der. Alle som bor på sykehjemmet er friske psykisk, men de har et stort behov for hjelp fordi de er veldig svekket fysisk.

Arbeidstida

Jeg jobber i sju timer hver gang jeg er i praksis. Arbeidstiden min er fra 07.30 til 15.00. Jeg er på sykehjemmet så tidlig for at jeg skal rekke å få med meg morgenrapporten. Pausene tar de ansatte når det er stille, det vil si når ingen beboere trenger hjelp eller pleie, og når det ikke er noen oppgaver igjen som skal utføres.

Arbeidet mitt

Onsdag i uke 43 var en dag som jeg hadde mange oppgaver. På morgenen var det som vanlig rapport, og deretter stell. Jeg fikk være med på å stelle en sengeliggende beboer. Vi tok helvask på henne, og jeg fikk for første gang se en urinpose bli tømt.

Da vi var ferdig med å hjelpe den første beboeren, gikk vi videre til en eldre mann. Han klarer for det meste å stelle seg selv, men han sliter med ryggen. Vi måtte da hjelpe han med å få på klær og komme seg til frokostbordet.

Jeg laget frokost rundt klokka 8.30, serverte og gav mat til dem som trengte det. Etter frokosten pleier beboerne å sove litt fordi medisinene pleier å gjøre dem trøtte, og vi måtte hjelpe alle til sengs som ikke allerede var i seng.

Da de alle sammen var på sine rom, tok vi oppvasken. Rundt klokka 12.15 begynte vi å lage middagen, og på samme tid ble beboerne vekket. Klokken 13.00 var det middag, og jeg serverte og gav deretter mat til en pasient som har hatt hjerneslag. Hun klarer foreløpig nesten ikke å bevege seg, bare vifte med hendene når hun er lei seg.

Etter maten sov alle sammen igjen. Noen sover mindre enn andre, derfor måtte vi passe på om det var noe de ville, så vi kikket ofte innom romma deres. En pasient som er sengeliggende ville ha hårvask. Jeg har prøvd på dette på skolen før, så jeg fikk lov til å være med på hårvask.

Deretter skulle vi hjelpe en pasient som er lam i hele kroppen. I dag skulle han på besøk til barna sine. Han ville gjerne ha hjelp til å stelle seg. Jeg var med og hentet ting, men for det meste observerte jeg bare.

Rundt kl. 14.30 var det kaffekos. Den forberedte jeg sammen med de ansatte. Etter kaffekosen dro jeg hjem.

Vurdering av arbeidssted og utplassering

Arbeidsmiljøet her er flott. Alle menneskene er hyggelige, og de er flinke til å ta meg med når de skal utføre oppgaver som passer for meg som skal lære. Jeg føler aldri at jeg er til bry, for de ansatte her er veldig flinke til å inkludere meg.

Jeg er veldig glad for at vi er utplassert, og for at jeg har kommet til Kariåsen. Ting blir mye lettere å lære når alt er ”på ordentlig”. Det er stor forskjell på å skifte sengetøy på en som virkelig er sengeliggende, og på en ungdom som bare later som. Stemninga er helt annerledes, og man er mer forsiktig når man utfører oppgavene. Jeg syntes for eksempel at det var litt skummelt å gi mat til en av pasientene fordi hun verken kunne si om maten var for varm, om det var for mye mat eller om hun ville ha mer å spise. Men jeg lærer ved å prøve.

Jeg har litt problemer med sterk lukt, men når jeg ser at en person sårt trenger hjelp til å få stelt seg, glemmer jeg problemet og tenker kun på at dette faktisk er nødvendig. Det kjennes godt å ha hjulpet noen med nødvendige gjøremål som de ikke greier selv.

Jeg har lært veldig mye om stell, og nå husker jeg lettere det som står i læreboka. Det man har opplevd, husker man mye bedre enn det man bare har lest om.

Utplasseringa er flott, men jeg tror ikke helsefagarbeideryrket er noe for meg. Jeg har valgt denne linja for å skaffe meg erfaring og for å prøve ting. Det jeg helt sikkert vet, er at jeg skal ha en jobb der jeg hjelper mennesker.

Trine Hågensen