Dokumentasjon ved internasjonal avfallstransport

Avfall er ikke en vare. Derfor gjelder ikke kjøpsloven, og det gjør heller ikke vegfraktloven som regulerer transport av varer (gods) mellom selgere (avsendere) og kjøpere (mottakere). Når varer ikke har noen salgsverdi, blir de lett til avfall. Hvis ingen tar ansvar for avfallet, blir dette etter hvert et miljøproblem. For unngå slike problemer har de fleste land etablert ordninger for å ta hånd om avfall på en forsvarlig måte. I Norge er det Miljøverndepartementet som har ansvaret for avfallsbehandlinga.

Gjenvinning

Arbeidet med avfallshåndtering har ført til at mange gjenvinningsbedrifter bruker avfall som innsatsfaktorer i sin produksjon. Avfall blir dermed en vare. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er avfall, og hva som er varer, når transport krysser landegrenser. På Miljødirektoratets nettsider kan du lese mer om transport av avfall.

Grensekryssende avfall

En internasjonal konvensjon – Baselkonvensjonen – regulerer hvordan grensekryssende transport av farlig avfall skal foregå. Grensekryssende avfall skal deklareres på særskilte blanketter som du kan få utlevert fra et avfallsmottak.

Brukte produkter fra industrialiserte land har blitt mer og mer ettertraktet i utviklingsland. Dette har økt eksporten av blant annet utrangert elektrisk og elektronisk utstyr (EE-avfall) fra Norge. I tillegg eksporteres biler og bildeler som ikke oppfyller myndighetenes standardkrav for kjøretøy. Det er forbudt å eksportere avfall med innhold av farlige stoffer fra rike til fattige land.

I Brennpunkt-dokumentaren "Søppelsmuglerne" på NRK kan du se hvordan avfall i form av gamle biler og brukt elektronikk blir eksportert ulovlig til afrikanske land for omsetning.