Bærekraft og sirkulær økonomi

En bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Ved hjelp av sirkulær økonomi kan vi begrense presset på naturressursene og mengden avfall.

Sirkelen ovenfor illustrerer at i en sirkulær økonomi har produkter lengre levetid. I hovedsak dreier det seg om at produktene vi lager, ikke bare selges, brukes og kastes, men at vi bringer dem inn igjen i verdisirkelen for å reparere, gjenbruke, ombygge og resirkulere dem.

Skal vi sikre en bærekraftig utvikling av samfunnet, må handelsnæringen i større grad bli en del av den sirkulære økonomien.

Miljødirektoratet definerer sirkulær økonomi slik:

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer inn i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Sirkulær økonomi er mye mer enn avfallshåndtering. Den sirkulære økonomiens mål er å skape minst mulig avfall og å utnytte alle ressurser best mulig. Minst mulig skal kastes som avfall, og produktene skal holdes i et kretsløp der stadig resirkulering fører til at vi får mindre behov for å ta ut nye råvarer.

Omstillingen til sirkulær økonomi innebærer endringer i design, produksjon og forbruksmønster. Sirkulær økonomi er en samarbeidsmodell. Utfordringen ligger foreløpig i at verken forbrukere eller produsenter har særlig god oversikt over alle fasene i et produkts livssyklus. Partene som er involvert, kjenner ikke hverandre, og det er få som eier hele livssyklusen til et produkt. Forbrukerne får heller ikke nok kunnskap om hva de kan gjøre med produktet for å få det inn igjen i verdisirkelen.

Design for en sirkulær økonomi

For at vi skal komme bort fra bruk-og-kast-samfunnet, må produkter designes for å kunne vare lenge. I design for en sirkulær økonomi er også materialvalget viktig. Man bør velge materialer som har høy resirkuleringsgrad. Det vil si at selv om produktet ikke lenger kan brukes, skal materialene det er laget av, kunne resirkuleres for gjenbruk.

I arbeidet med design må man tenke på at produktet skal

• vare lenge
• være enkelt å vedlikeholde
• være enkelt å reparere
• være laget med resirkulerbare materialer
• være standardisert
• være fleksibelt i bruk
• vekke tillit

Et eksempel på en bedrift som arbeider bevisst med sirkulært design, er mobilprodusenten Fairphone. Telefonen deres er designet for å vare lenge, ved at den er enkel å oppgradere, tilpasse, demontere og reparere. Kundene kan for eksempel selv enkelt bytte batteri eller kamera.

Sirkulær produksjon

Når produkter ikke kan brukes om igjen, bør avfallet kunne gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon.

Et eksempel på slik produksjon ser vi hos Coca-Cola. På sikt skal alle flasker selskapet produserer i Vest-Europa, lages av hundre prosent resirkulert eller fornybar plast (unntatt kork og etikett). Allerede fra 2021 vil alle flasker med Coca-Cola, Fanta og Sprite i norske butikkhyller være laget av hundre prosent resirkulert plast.

Coca-Cola jobber også med å utvikle papirflasker og viste nylig fram en tidlig prototype av en papirflaske. Stijn Franssen, som er Packaging Innovation Manager i Coca-Cola, sier:

Vår visjon er å lage en papirflaske som kan resirkuleres som alle andre typer papir, og denne prototypen er det første trinnet på veien mot dette. En papirflaske åpner en helt ny verden av emballasjemuligheter, og vi er overbevist om at papiremballasje har en rolle å spille i fremtiden.

Sirkulære forbruksmønster

Forbrukerne blir stadig mer interessert i en mer bærekraftig livsstil. Det kan bety å kjøpe miljøvennlige produkter, resirkulere, redusere husholdningsavfallet og bruke transportmidler med lavt utslipp.

Å leie i stedet for å eie ting er også en viktig del av sirkulær økonomi. Digitale delingsplattformer for leie, salg og gjenbruk blir stadig mer populære og forlenger levetiden til varer og ressurser.

Mange bedrifter har nå introdusert en panteordning, for eksempel for brukte klær. Både hos H&M og hos Lindex kan du levere inn det du ikke bruker lenger.

I filmen under kan du se hvordan turtøyprodusenten Bergans hjelper forbrukere til å ta mer bærekraftige valg.

Sakte, men sikkert inntar den sirkulære økonomien handelsnæringen. For eksempel har Norge verdens beste pantesystem for drikkebokser og -flasker. Systemet er enkelt: Når du kjøper en flaske eller en boks med drikke, betaler du samtidig et depositum for selve emballasjen. Depositumet får du tilbake når du legger emballasjen i panteautomaten. Siden alle som selger drikkeflasker og -bokser, er pliktige til å ta imot pant, blir det enkelt for forbrukerne. Resultatet er at for de aller fleste av oss er det å pante flasker og bokser en del av våre faste rutiner.

Men vi kan bli enda bedre. Selv om vi har verdens beste pantesystem, havner 150 millioner flasker og bokser i søpla hvert år, ifølge Infinitum, som drifter panteordningen i Norge. Hadde flaskene som hvert år går i søpla, heller gått i panteautomaten, ville det gitt energi nok til at en lastebil kunne kjørt nesten 5,2 millioner kilometer – eller 140 ganger rundt jordkloden.

Andre næringer følger på. Et eksempel er Ikea, som nå kjøper tilbake brukte Ikea-møbler og selger dem videre i sin gjenbruksbutikk. Når kundene leverer inn en vare, får de et tilgodebevis på det beløpet Ikea kjøper varen tilbake for. Tilgodebeviset kan de bruke på varehuset eller på ikea.no.

På samfunnsnivå kan sirkulær økonomi gi større økonomisk vekst med mindre miljøbelastning. Både utslippet av klimagasser og volumet av materialutvinning vil kunne reduseres selv med økt vekst.

På bedriftsnivå kan en sirkulær verdikjede bety økt vekst, mindre ressursbruk, konkurransefordeler og økt effektivitet for bedriften.

I mars 2020 la EU fram sin nye handlingsplan for sirkulær økonomi. Handlingsplanen inneholder 35 tiltak som vil bli lagt fram de neste tre årene. Her er noen av de viktigste for handelsnæringen:

Design

Produsenter har ikke i dag tilstrekkelig motivasjon til å gjøre produktene sine mer sirkulære. EU ønsker derfor et rammeregelverk for bærekraftige produkter.

Måten et produkt er designet på, utgjør nesten åtti prosent av produktets miljøbelastning. Det nye rammeregelverket vil derfor fokusere mer på sirkulær design og miljømerking.

Tekstiler

Tekstiler er den fjerde største sektoren med hensyn til miljøbelastning og råvare­forbruk. Under én prosent av tekstilene i verden gjenvinnes til nye tekstiler.

EU vil sette søkelyset på bærekraftige tekstiler for å styrke industriens konkurransekraft. Her er gjenbruk og gjenvinning viktig. I tillegg er motetrender som skifter raskt, en utfordring som vil bli tatt opp.

Forbrukermakt

Målet er at EUs borgere skal få tilgang til produkter som har høy kvalitet og varer lenger. Det blir derfor viktig at produkter blir designet for reparasjon, ombruk og effektiv materialgjenvinning.

EU ønsker å lovfeste retten til å reparere, og vurderer å innføre et forbud mot å ødelegge usolgte varer. I tillegg vurderes en endring i forbrukerlovgivningen som skal sikre forbrukerne tilgang til informasjon om produkters levetid og muligheten for reparasjon.

Bedrifter må også oppfylle visse minimumskrav for å kunne hevde at et produkt er bærekraftig. Digitale produktpass skal sørge for at forbrukere har tilgang til god informasjon ved kjøp av produkter.

Avfall

Hver innbygger i EU produserer stadig mer husholdningsavfall, omtrent et halvt tonn per år. Dette er bekymringsfullt, og EU vil derfor sette inn ulike tiltak for å redusere avfallsstrømmene.

Elektronikk og elektronisk utstyr

Elektronikk og elektronisk utstyr står for en av de raskest voksende avfallsstrømmene i EU. Verdifulle råvarer går tapt, siden mindre enn førti prosent av det elektroniske avfallet i EU gjenvinnes i dag.

EU vil vurdere et system for tilbakesalg av elektronikk fra forbrukerne til butikkene. De vil også se på nye løsninger for innsamling og behandling av elektronisk avfall, og en fellesløsning for ladere til elektronisk utstyr.

Emballasje

Mengden avfall fra emballasje vokser stadig. Emballasjeavfall per innbygger utgjorde 173 kilo i 2017. EU har som mål å unngå overemballering, og at all emballasje i EU skal gjenbrukes eller gjenvinnes innen 2030.

EU skal også gå gjennom reguleringen av emballasje som er i kontakt med mat, for å sikre en sirkulær økonomi uten at det går på bekostning av matsikkerheten.