Nato, North Atlantic Treaty Organization
USA, Canada, Storbritannia og Frankrike var blant medlemslandene ved oppstarten i 1949. Både Danmark og Norge var også med.
I 1950-årene kom tre nye land til i Nato, det var Hellas, Tyrkia og daværende Vest-Tyskland. I 1982 ble Spania medlem. Etter at den kalde krigen tok slutt i 1990, gikk en rekke østeuropeiske stater ut av Warszawapakten og ble medlemmer av Nato. I 2024 er det 32 medlemsland i Nato, de nyeste er Montenegro, Nord-Makedonia, Finland og Sverige.
Som en følge av at Nato ble dannet, opprettet Sovjetunionen, sammen med en rekke østblokkland, en tilsvarende militær organisasjon, Warszawapakten, oppkalt etter den polske hovedstaden der pakten ble signert. Felles for de landene som ble med i Warszawapakten, var at alle lå som en buffer mellom Sovjetunionen og Vest-Europa. I tillegg ble alle landene styrt etter samme ideologi som Sovjetunionen, nemlig gjennom et kommunistisk ettpartisystem.
Nato blir ledet av en generalsekretær med sete i Brussel i Belgia. Det er Jens Stoltenberg, tidligere statsminister i Norge, som er generalsekretær i Nato (2024), noe han har vært siden 2014. Han er den trettende i rekken.
Når medlemslandene i Nato diskuterer viktige saker, holder de ikke avstemninger for å avgjøre saken, men prøver å finne et alternativ som alle kan gå med på, det vil si at de diskuterer seg fram til enighet (konsensus).
I paragraf 5 i Natos vedtekter står det at et angrep på én stat må betraktes som et angrep på alle medlemsstatene. Derfor er alle statene forpliktet til å bidra dersom en medlemsstat blir angrepet militært og trenger hjelp. 11. september 2001 ble USA rammet av et terrorangrep der fire kaprede passasjerfly ble styrtet, og tre av dem gjorde enorme skader. Landets daværende president, George W. Bush, erklærte at dette var et angrep på landet, og at USA fra nå av var i krig. Det førte blant annet til at norske overvåkningsfly gikk på vingene og patruljerte USAs østkyst i dagene etter angrepet.
I 1950-årene økte spenningen mellom stormaktene USA og Sovjetunionen. Koreakrigen og seinere Vietnamkrigen forsterket den kalde krigen. Både i øst og vest var det atomvåpen nok til å kunne utslette motparten over hundre ganger. De rakettene med lengst rekkevidde kunne allerede i 1960-årene treffe mål sentralt i USA eller i Sovjetunionen på under en halv time. Frykten for at konflikten skulle eskalere og føre til en atomkrig som utslettet jorda, var en del av dagliglivet under den kalde krigen. Det at et angrep kan bli fatalt også for den som angriper, kaller vi terrorbalanse.
For å opprettholde en sterk militær beredskap plasserte Nato det nordlige kommandosenteret sitt på Kolsås i Bærum utenfor Oslo. Herfra ble hele nordområdet og Barentshavet overvåket døgnet rundt.
Etter at den kalde krigen var over, har Nato omdefinert oppgavene sine. Særlig viktig er det at man gikk inn for at Nato skulle kunne gå inn i konflikter uten at noen av medlemslandene var direkte angrepet.
Sikkerhetsrådet i FN har blant annet bedt Nato om militær hjelp både i Afghanistan og i Libya. I disse konfliktene har Norge stilt opp med soldater og kampfly i Afghanistan og bombing i Libya.
Flere land i Øst-Europa har blitt medlemmer av Nato etter den kalde krigen. Russland har oppfattet dette som en trussel mot deres sikkerhet, og i 2022 brukte de Ukrainas ønske om medlemskap i Nato som et argument for å gå til krig mot landet. I forbindelse med krigen i Ukraina søkte også Finland og Sverige medlemskap i Nato. Finland ble medlem våren 2023, men for Sverige tok prosessen med å bli medlem mye lengre tid. Dette skyldtes blant annet en konflikt mellom Sverige og Nato-medlemslandet Tyrkia. Først i mars 2024 ble Sverige medlem av Nato.
Tenk etter
Se på kartet. Hvilken betydning tror du det har for Norge at Sverige og Finland har blitt medlemmer av Nato?
Hvorfor tror du det var viktig for Sverige og Finland å bli med i Nato etter at Russland angrep Ukraina?
Undersøk: Hva har tidligere vært Sveriges og Finlands viktigste argumenter for ikke å være med i Nato?