Hvem har ansvaret for vår helse?

De fleste av oss får før eller siden ansvar for hvordan vi vil leve. Kostholdet er en viktig del av helsen, og med kunnskap innenfor fagområdet kan du gjøre kloke valg for deg og dine.Som fagarbeider vil du måtte veilede andre og dessuten også få et medansvar når det gjelder hva som serveres av mat og drikke i barnehager, helseinstitusjoner og hjemmebaserte tjenester.

Forebygging er et satsingsområde innenfor norsk helsepolitikk. Hvis vi forebygger mer, kan vi reparere mindre. Det blir både bedre for den enkelte og billigere for samfunnet. Det offentlige, representert med staten og den kommunen du bor i, må ha ansvar for å tilrettelegge for fysisk aktivitet og opplysning om kosthold.

Deretter kommer våre egne valg inn i bildet. Hvordan velger du å leve ditt liv? Velger du å være fysisk aktiv og følge de kostholdsrådene som du er blitt kjent med? Et samarbeid mellom det offentlige og den enkelte er kanskje den beste løsningen. Livsstilen vi velger, er også påvirket av hva slags samfunn vi lever i.

Myndighetene kan bruke ulike virkemidler for å påvirke våre kostvaner. Eksempler er

• prissetting
• undervisning og opplysning
• skolefrukt- og skolemelkordninger

Å sette ned prisen på matvarer som er sunne vil være effektivt for å få folk til å endre både innkjøps- og kostvaner. Dette er imidlertid et virkemiddel som i liten grad har vært brukt. Undervisning og opplysning er derimot et mye brukt virkemiddel, og du kan sikkert huske opptil flere kampanjer gjennom både aviser, ukeblader og andre medier. Her er det ikke bare ernæringsmyndighetene som sprer viktig informasjon om kosthold og helse, men også frivillige organisasjoner som Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og i den senere tid også Internettsteder.

Det virkemidlet du kjenner mest til, er sikkert ordningen med skolefrukt- og melk. Skolefrukt er et ledd i arbeidet med å øke forbruket av frukt og grønnsaker blant grunnskoleelevene, og du abonnerte kanskje på frukt - eller til og med fikk det gratis - da du gikk i grunnskolen.

Det er viktig at skoleelever får både mat og drikke regelmessig i løpet av en arbeidsdag. Når vi vet at mange elever - særlig på ungdomstrinnet - ikke har med seg matpakke, vil en ordning med gratis frukt og melk være et virkemiddel som vil føre til at elever fra alle sosiale lag vil øke inntaket av disse matvarene. Forsøk som er gjort viser at dette er tilfellet.