Bass, diskant og mellomtone
Dype lyder kalles gjerne bass. Vanligvis er ikke små høyttalere konstruert for å gjengi dype basslyder. Så om du lytter til videoen på små PC-høyttalere, er det ikke sikkert du hører det som foregår i bassområdet, i det hele tatt.
Når du skal jobbe med lyd som skal spilles på ulike lydsystemer, er du avhengig av et nøytralt lydbilde. Lydbildet skal fungere så godt som mulig på alle typer høyttalere.
I bassområdet er det relativt trangt om plassen. Her blir det fort fullt, og ofte kan én lyd alene fylle opp lydbildet. Om det er for mange dype elementer, blir det lett et grøtete lydbilde, og det blir vanskelig å skille de ulike lydene. Om du for eksempel har lyden av en trailer som passerer, er det liten vits i å fylle opp lydbildet med flere dype, meningsbærende lyder.
De av dere som spiller i band, kjenner antagelig til at det er lite plass til bass i et lydbilde. Bassisten spiller vanligvis bare på én streng om gangen og lager kun én tone.
Diskant er lyse lyder. Kjernen i bokstaven S betegnes som en diskantlyd, en lys fiolintone likeså. Konsonanter som P, T og F, S har mye av sin egenart nettopp i diskantområdet. Om du ikke hører disse bokstavene klart og tydelig på film eller i radio, kan det bli unødvendig vanskelig å forstå hva som blir sagt. Derfor er det viktig at det er nok diskant i stemmeopptak.
De fleste mikrofoner tar opp en del diskantlyder, men det er ikke alle som tar opp like mye. Mange av de mikrofonene som går under betegnelsen dynamiske mikrofoner, tar ofte opp litt mindre diskant enn de fleste kondensator-mikrofoner.
- Har en stemme for lite diskant, kan det oppleves som om det er lagt en pute over ansiktet på personen som snakker.
- Blir det for mye diskant, vil det antagelig låte litt hardt, kaldt, spisst eller skjærende av stemmen.
I diskantområdet er det mest plass, mer enn i bassområdet, i alle fall pleier det å være det. Hører du lyden av fire fugler, kan det godt hende at det er plass til enda noen til.
Mellom bass og diskant ligger mellomtoneområdet. Her finner vi mange av de lydene vi lettest oppfatter, som stemmeregisteret til mennesker. Mellomtoneområdet innholder tonene vi mennesker til enhver tid hører best.
Lytter du på et lavt lydnivå, kan du oppleve at det er mellomtoneområdet du hører tydeligst. Om du lytter med høyt lydvolum, vil du selvfølgelig høre mellomtoneområdet da også, men bass og diskant vil tre tydeligere fram.
Melodi i musikk ligger stort sett i en eller annen del av mellomtoneområdet. Den ligger svært sjelden i bass- eller diskantområdet. Blir det for lyst eller dypt, oppfatter ikke hørselen de ulike tonehøydene så lett, og det blir vanskelig å oppfatte melodiske elementer.
Det er hastigheten, eller frekvensen, på svingningene i en lyd som avgjør tonehøyden. En dyp basstone har sakte svingninger, altså en lav frekvens, mens en lys tone i diskantområdet har hurtige svingninger, og dermed en høy frekvens. Det hørbare området mellom mørkt til lyst, bass, mellomtone og diskant, kalles hørselens frekvensområde.