Kulturell identitet og andregjøring

En dynamisk kulturforståelse innebærer at kultur og kulturell identitet er sammensatt, komplekst og stadig i endring. Men det betyr ikke at vi fritt kan velge vår egen kulturelle tilhørighet og identitet. Det er noe som begrenser oss.

Identitet og kulturell tilhørighet blir skapt i samspillet med andre. Du påvirkes av andres fortolkning av din identitet og tilhørighet, og disse fortolkningene blir ofte styrt av ytre tegn, som hudfarge og klær. Noen av de ytre tegnene kan vi styre selv, mens andre tegn er utenfor vår kontroll, og blir en del av andres tolkning av hvem du er, uansett hvor lite relevante de er for din identitet.

Saqib Razaq er født og oppvokst i Norge, og beskriver her hvordan andres tolkning av han påvirket hvordan han så seg selv:

"Pakkis, spark ballen denne veien", ble det ropt av en på fotballaget. Pakkis.
Det stod stille for ham i flere sekunder. Han hadde aldri blitt kalt "pakkis" før. Plutselig ble han en annen enn gutta i den vanlige gjengen. Han følte seg mindre, usynliggjort og satt til siden. Han ble plassert og definert som noe han selv ikke var klar over. Trodde ikke det skulle være mulig? Dette var første gang han innså at han ikke var en "helt vanlig", norsk gutt.

(Razaq, s.13, 2017)

Når vi skaper kulturell tilhørighet og identitet, gjør vi det ofte i motsetning til noen andre, det vil si alle som ikke er som "oss". Så lenge du har innpass i fellesskapet, vil du kanskje ikke se på dette som et problem. Men hvis du ikke fyller kriteriene for å være inkludert i "vi / oss", kan det ha konsekvenser for selvoppfatningen din, og å få deg til å føle at du ikke hører til.

Andregjøring er et begrep som vi kan bruke til å forstå hvordan gruppetilhørighet kan bli til ekskludering:

Begrepet andregjøring viser til ord, handlinger og prosesser som plasserer noen individer som "de andre", som noen som ikke er en del av "vi / oss".

(Nustad, 2017)

Makt er mulighetene du har til å påvirke andre, og vi har ulik grad av påvirkningskraft på hverandre. Noen har altså mer makt enn andre i samspillet vi inngår i, og derfor vil maktforhold i samfunnet påvirke kulturell identitet og tilhørighet.

Majoritet og minoritet

Ofte er det majoriteten, flertallet, i et samfunn som får definere minoritetene og bestemme hvem som skal være en del av "vi", og hvem som er "de andre".

Hva som blir definert som minoriteter, er ofte basert på markører som hudfarge, religion, språk og kultur. En slik definisjon av "de andre" er også ofte basert på stereotyper. Dette kan skape utenforskap, og får forskjellene mellom de som blir definert som minoritet og majoritet til å virke større enn de kanskje er.

Det ukjente og fremmede er ofte kilder til frykt, og når vi forsterker forskjellene mellom "oss" og "de andre", kan de andre bli sett på som farlige. Andregjøring skaper altså frykt. Ingenting styrker et fellesskap mer enn en felles fiende, og denne mekanismen blir misbrukt av enkelte politiske bevegelser som har betegnelsen nasjonalisme.

Saqib Razaq beskriver hvordan det føles å bli plassert i kategorier av majoriteten:

Jeg vet veldig godt hvem jeg er, med alle mine identiteter, men når jeg leser
i aviser og på Facebook føler jeg meg plassert i en boks. Eller kanskje flere bokser
... Så jeg må forholde meg til de boksene som de forskjellige gruppene vil
plassere meg i. Enten jeg vil eller ikke.

(Razaq, s.13, 2017)

Å dele inn verden i "vi" og "de andre" kan altså føre til konflikter, utenforskap og undertrykkelse, men i noen tilfeller kan andregjøringen bli en ressurs. Innvandrerungdom som bygger en identitet basert på hip-hop kulturen, kan bruke stempelet som "farlig" til å bli oppfattet mer autentisk, mer "gangsta". Noen kan også avvise hele idéen med å være innafor eller utafor, og lage et tredje rom, en tredje kultur. Slik kan andregjøring bli en kilde til kreativitet og nyskaping.

Men hvordan kan vi få en slutt på det skadelige utenforskapet? Må vi fjerne alt som er forskjellig mellom mennesker i et samfunn? De færreste vil mene at dette er en oppskrift på et godt samfunn. En bedre medisin mot andregjøring er å bygge broer mellom mennesker som er forskjellige. Når vi kommuniserer på tvers av forskjeller, kan vi begynne å forstå hverandre bedre. Vi blir ikke fremmede for hverandre, og fiendebilder forsvinner når vi skjønner at "de andre" er som "oss". Da kan vi få til et større, romsligere "vi", der alle kan føle tilhørighet.

Nustad, P. (u.d.). Vi, de andre og andregjøring. Dembra. Hentet 25. september 2020 fra https://dembra.no/no/utema/andregjoring-fordommer-og-diskriminering/?fane=om-temaet&trekk=1

Razaq, S. (2017). Et liv med brunost og tikka masala. I Minotenk, Skal liksom liksom-passet ditt bety noe (ss. 10–19). Frekk forlag.

Røthing, Å. (2016, 2. mars). Normkritiske perspektiver og mangfoldskompetanse. Utdanningsforskning.no. https://utdanningsforskning.no/artikler/normkritiske-perspektiver-og-mangfoldskompetanse/

Said, E. W. (1978). Orientalism. Routledge & Kegan Paul.

Tone Birkeland (2017) Med vidåpen dør til forståelse av den flerkulturelle barne- og ungdomslitteraturen, Barnelitterært Forskningstidsskrift, 8:1. https://doi.org/10.1080/20007493.2017.1336312