Elevtekst: analyse av Chattes

I denne teksten skal jeg utforske og beskrive kommunikasjon, samt se på hvordan kommunikasjonen blir påvirket av kulturelle koder. For å gjøre det vil jeg bruke eksempler fra kortserien Chattes og deres episode om likestilling (NRK-TV, 2020). Kommunikasjon kan både være måten vi ytrer oss på, men også klesstil, språk og våre holdninger. Påvirker vår sosiale og kulturelle identitet hvordan vi kommuniserer?

Kommunikasjon handler om å dele og formidle informasjon, og det er mulig å kommunisere på mange måter (Allott, 2019). Kommunikasjon innebærer blant annet tolking og bruk av tegn. Vi kommuniserer med tegn for å formidle et budskap eller for å påvirke andre personer. Samspillet mellom verbal og ikke-verbal kommunikasjon påvirker betydningen av budskapet, og budskapet kan endres ut ifra hvordan disse kommuniseres sammen.

Interkulturell kommunikasjon er kommunikasjon mellom ulike kulturer. Ofte snakker vi om nasjonale kulturer, altså folk fra forskjellig land, når vi bruker begrepet interkulturell kommunikasjon, men det kan vel så gjerne brukes om mennesker på tvers av religiøse eller sosiale kulturer (Ly & Nydegger Schrøder, 2021). Vi vet at ulike kulturer har ulike normer, regler og verdier som de følger i hverdagen. Ulik oppfatning og tolkning kan derfor påvirke kommunikasjonsprosessen, og det kan lett oppstå misforståelser på grunn av feil oppfatning og avkoding av beskjeden.

I en verden som stadig blir mer globalisert, vil kunnskap om andres kulturer være avgjørende for å kunne kommunisere med mennesker som ikke kjenner hverandres kulturelle koder. Kulturelle koder kan være klær, snakkemåter eller verdier som kjennetegner den kulturen. Dersom du klarer å kommunisere på en god og passende måte med folk fra en annen kulturell bakgrunn enn deg selv, har du god interkulturell kompetanse.

Når vi møter nye mennesker, er det også viktig å ha en dynamisk kulturtilpasning. Det innebærer å være åpen i møte med nye mennesker og ikke forutsi personens tanker, meninger eller adferd på bakgrunn av personens kultur.

Også sosiale faktorer kan påvirke hvordan vi kommuniserer. Sosiale faktorer kan blant annet være kjønn, status, utdanningsnivå, makt og alder (Baker, 2021). Dersom du snakker til et barn som ikke har ferdig utviklet språk og ordforråd, vil du mest sannsynlig bruke relativt enkle ord når du kommuniserer, eller du vil kommunisere gjennom kroppsspråk, tegn og ansiktsuttrykk. På samme måte snakker vi med mer kjærlighet, omsorg og respekt når vi kommuniserer med eldre mennesker. Et annet eksempel på sosiale faktorer er de biologiske forskjellene mellom menn og kvinner. Menn bruker oftere kommunikasjon til å hevde seg selv, mens kvinnen forsøker å utrykke følelser for å opparbeide en relasjon med mottakeren. Dette kan skape misforståelser og forvirring i kommunikasjon på tvers av kjønn.

Konteksten i kommunikasjonen er alle faktorer rundt en ytring som bidrar til betydningen til ytringen. Eksempel på kontekst kan være en lunsjsamtale, et avhør, eller i dette tilfellet; en tv-innspilling. Vi skiller mellom den tekstuelle, den situasjonsmessige og den kulturelle konteksten. Kommunikasjonssituasjonen har ulike konvensjoner, som for eksempel sjangeren.

Chattes har flere talkshowtrekk, blant annet at programlederen har med kort, de sitter i et studio uten tilskuere, og de ser flere ganger direkte inn i kamera mens de snakker. I tillegg bruker deltakerne hendene til å kommunisere mot kameraet. Faten, programlederen, styrer samtalen og kommer med utsagn gruppa skal diskutere, men diskusjonene foregår relativt fritt, og det er lett for alle å gripe ordet og ytre sin mening. Som følge av dette kan det fort oppstå heftige diskusjoner og bli uoversiktlig. Likevel syntes jeg det fungerte ganske bra i programmet, og vi fikk høre ulike perspektiver på temaet likestilling, noe som var hensikten med episoden. Et viktig element er at de fleste deltakerne er av utenlandsk bakgrunn. Det preger både deres tanker rundt diskusjonstemaet og måten de kommuniserer sine meninger på. Dette vil jeg komme tilbake til senere i analysen.

Deltakerne kommuniserer sin identitet blant annet gjennom klesstilen. Jentene har et veldig enkelt, hverdagslig antrekk med klassiske bukser og en enkel genser. Ingenting ved det de har på seg, tiltrekker noe ekstra oppmerksomhet. Det er kanskje bevisst, ettersom dette er et veldig typisk antrekk blant norske ungdomsjenter. I mange jentegjenger i Norge er det viktig å ikke skille seg ut fra resten av gruppa. Du skal holde det enkelt og skli inn med resten. Muligens ønsker jentene i episoden å kommunisere at de er en del av gjengen og vil passe inn i norske kleskoder. Dette er i motsetning til noen av guttene.

Rezas kulturelle identitet kommer tydelig frem ved hodeplagget han bærer. Jeg er litt usikker på nøyaktig hva det er, men det kan se ut som en type durag. Durag blir opprinnelig brukt til å beskytte håret, men i senere tid er det blitt spesielt populært blant svarte amerikanere, særlig etter at kjente rappere har begynt å bruke det (Kembeo, 2022). Det gjør at Reza skiller seg ut og tydelig kommuniserer sin kulturelle identitet. Både Reza og Jamal har en slags rumpetaske rundt overkroppen. Rumpetaske er noe mange har et hat-elsk-forhold til. Tross at det de siste årene har kommet tilbake i motebildet, er det fortsatt mange som syntes tilbehøret ser tullete ut (Heldal, 2017). Derfor sier dette at guttene ikke er redd for å skille seg ut. Ellers bidrar de store klokkene og chainsene til å kommunisere at de alle er machogutter som ønsker å se store og tøffe ut.

Et annet eksempel på kulturelle faktorer i kommunikasjonen er språket og slangen flere av deltakerne bruker, spesielt Reza. Han gjentar stadig frasene "skjønner du?", "ikke sant?" eller "min bror". Han tilføyer det etter han har kommet med en ytring, og det brukes som en bekreftelsessjekk hos de andre deltakerne. Dette er svært ulikt norsk kommunikasjonsstil, hvor du ikke forhører deg med de andre etter du sier noe.

Et siste kulturelt trekk er hårstilen. To av jentene bruker hijab, noe som er en tradisjon innenfor islamsk trosretning. I koranen blir kvinner oppfordret til å dekke til håret for å vise tilhørighet til religionen (Vogt, 2020). Dermed kommuniserer jentene en del av sin kulturelle identitet ved å bruke hijab. Ömer har klippet håret til en såkalt "fade". Hårstilen er opprinnelig fra USA og stammer fra det amerikanske militæret på 40- og 50-tallet. Klippen var populær blant militærmenn fordi de skarpe linjene symboliserte tøffhet og høye standarder. Senere ble faden trendy blant svarte samfunn fordi kjente rappere som Big Daddy Kane og Eric B hadde det som sin signaturlook (Gabbara, 2016). I nyere tid har looken blitt sett på blant annet Kendrick Lamar og Kanye West, begge verdenskjente rappere. Vi kan derfor konkludere med at denne hårstilen kommuniserer at han ønsker å fremstå som tøff, samt ha en viss kulturell tilhørighet til rappemiljøet.

Jeg mener deltakernes sosiokulturelle praksiser påvirker kommunikasjonen i relativt stor grad. Det betyr at måten de kommuniserer på, baseres på allerede eksisterende symbolske ressurser. Tross at det skjer ubevisst, så vil måten vi snakker og ytrer oss på, påvirkes av vår sosiale kunnskap og meninger. I psykologien kaller vi dette kognitive skjema. Vi har kognitive skjema til alt mulig, for eksempel kjønnsroller. Vi har allerede en oppfatning om hvordan noe skal være, og derfor kobler vi automatisk en situasjon til en kontekst basert på tidligere erfaringer og meninger. Mange fordommer ligger til grunn for de kognitive skjemaene. Dette kan være veldig skummelt og er bakgrunn for mange misforståelser.

Derfor skulle jeg ønske produksjonen hadde tatt med et par flere norske representanter, slik at vi fikk høre meninger fra enda flere perspektiver. Jeg tror Kaja ble litt ekstra stille fordi resten av gruppa tok litt overhånd. På den andre siden kunne enda flere kulturelle perspektiver blitt en kilde til støy i kommunikasjonen. På grunn av forskjellige kulturelle koder og oppfatninger kunne det oppstått flere misforståelser og uenigheter. For mange er det vanskelig å forstå andres samfunnssyn, og det kan dermed være vanskelig å se hvorfor de tenker og handler på en viss måte.

I flere tilfeller snakker deltakerne om "oss" og "de". "Oss" deler samme syn, følger samme kjøreregler og tilhører ofte samme klasse. "Dem" har andre interesser, meninger og tar andre valg. "Dem" oppleves fremmede og truende overfor "oss", og vi skaper dermed en distanse til de vi ikke har en forbindelse til. Det er et eksempel på essensialistisk kulturforståelse, som kan påvirke kommunikasjonen negativt på grunn av generaliseringer. Jeg vil tro, som vi også hører Kaja fortelle i episoden, at strengere innetid for jenter enn gutter er relativt uvanlig i Norge. Derfor må du kjenne til islamsk tro og deres tankesett for å forstå hva som ligger bak deres tanker. De fleste deltakerne var fra områder i Vest-Asia/Midtøsten, blant annet Iran, Irak og Aserbajdsjan. Av den grunn er det naturlig at de hadde mange felles oppfatninger og tanker rundt temaet, ettersom de har relativt likt syn på kvinnerollen i dette området. I Midtøsten skal kvinner være feminine, sjenerte, rolige og ikke minst lydige. "De skal ikke slåss, de skal beskyttes" (Sortland, 2019). Siste sitat er hentet fra et intervju i Stavanger Aftenblad hvor Dania Natsheh fra Midtøsten forteller om regler og kvinnesynet i hjemlandet.

Ut ifra denne beskrivelsen får vi som seere/lesere en helt annen forståelse for hvorfor guttene i serien har en slik oppfatning av kvinners rolle. Det er ikke så absurd at Reza mener jenter burde ha strengere grenser enn gutter, fordi han er oppdratt i en kultur hvor man lærer at jentene skal beskyttes. En person som er oppvokst i Norge omgitt av norske normer og verdier, ville fått hakeslepp dersom en kvinne ikke fikk lov til å være tøff og maskulin bare på grunn av sitt kjønn. Men i andre kulturer strider det mot samfunnets oppfatning av kvinner. Her ser vi hvor viktig interkulturell kompetanse er for kommunikasjonen. Ikke minst viser det hvordan religion får oss til å tenke, og hvordan det påvirker kommunikasjonen vår. Vi er nødt til å ha kunnskap om hverandres kultur for å forstå hva som ligger til grunn for meningene våre.

Jeg vil si at de sosiale faktorene påvirker samtalen i en viss grad. Vi hører hvordan forskjell i kjønnene gjør at de har ulike meninger om hvilke forventninger som gjelder. I tillegg tror jeg mye av kommunikasjonen blir preget av guttenes "status", fordi mannsrollen blir sett på som viktigere enn kvinners i noen kulturer, og dermed tør kanskje guttene å si meningen sin i større grad fordi de føler et maktovertak.

Som nevnt tidligere kommuniserte flere av guttene mandighet og status gjennom klærne de hadde på. Dette bidrar også kanskje til at jentene føler seg underlegne og lar guttene styre samtalen. Dersom vi ser på holdningen til deltakerne, kan man også observere at guttene sitter veldig behagelig, men samtidig med spredte ben og hendene samlet i fanget. De tar plass i rommet og utstråler selvsikkerhet, noe som automatisk gir dem makt. Jentene derimot, sitter lent tilbake og nærmest krymper seg. Dette gjør at jeg tror guttene opplever det lettere å si sine meninger, mens jentene kanskje vegrer seg litt for å si noe fordi de er i et slags undertall. Videre opplevde jeg at guttene ble mer aggressive under diskusjonen. De hevet stemmen og ble veldig engasjert for å få frem meningen sin. Jentene var mer passive i diskusjonen og tenkte seg om før de kom med sine meninger. Dette stemmer godt med de biologiske forskjellene vi konkluderte med tidligere i teksten. Jeg tror også alderen til deltakerne påvirker diskusjonen i stor grad. De snakker med mye slang, engelske uttrykk samt mange ungdomsuttrykk som mange eldre ville slitt med å avkode. Jeg tror samtalen ville foregått på en mer styrt måte dersom det var voksne mennesker som diskuterte.

Vi kan konkludere med at kommunikasjonen i Chattes-episoden foregikk bra, tross forskjeller i deltakernes kulturelle identitet. Deltakerne kommuniserte mye om seg selv gjennom væremåte og utseende, og deres kulturelle identitet gjenspeiles i meningene deres. Kunnskap om andre kulturer og religioner vil være essensielt for å kunne kommunisere med andre mennesker, spesielt i dagens samfunn hvor kommunikasjon på tvers av kulturer er mer aktuelt enn noen gang. For å få til dette er vi nødt til å være nysgjerrige på andre mennesker, søke ny kunnskap og erfaringer, og ikke minst ha en dynamisk kulturforståelse.

Allott, N. (2019, 30. mai). Kommunikasjon. I Store norske leksikon. https://snl.no/kommunikasjon

Baker, C. (2021, 28. januar). Sosiale faktorer i kommunikasjonen. NDLA. https://ndla.no/subject:1:18fa6a42-a5d2-44d9-bf47-e772a83d82f4/topic:1:91e63f04-b7d4-474f-a9c5-a07bb1ab3d0c/topic:1:ffc99d90-ba22-4d0a-95a7-c9530ad572c4/resource:68c5e2ea-0092-4c94-8af5-eb0c65a874f6

Gabbara, P. (2016, 27. desember). The History Of The Fade. Ebony. https://www.ebony.com/history-fade-haircut/

Heldal, I. (2017, 30. juni 30). Nå er den tilbake i motebildet. KK. https://www.kk.no/mote/na-er-den-tilbake-i-trendbildet/67979906

Kembeo. (2022, 5. august). Why Do Black People Wear Durags? Check 5 Historical Reasons. https://kembeo.com/why-do-guys-wear-durags-1659661947

Kjørstad, L. (Produksjonsleder). (2020, 26. januar). Likestilling [Episode i tv-serie]. I J. I. Solberg (Prosjektleder), Chattes. NRK. https://tv.nrk.no/serie/chattes/2020/MYNT09000120/avspiller

Ly, A. & Nydegger Schrøder, V. (2021, 24. juni). Interkulturell kommunikasjon. NHH. https://www.nhh.no/studier/undervisningsressurs/folkehelse-og-livsmestring/interkulturell-kommunikasjon

Sortland, K. (2019, 20. oktober ). – Ingen mann skal eie meg. Stavanger Aftenblad. https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/2G4gpy/slaass-mot-kvinnerollen-i-midtoesten

Vogt, K. (2020, 28. september). Hijab. I Store norske leksikon. https://snl.no/hijab.

Teksten er språklig bearbeidet av NDLA.