Psykiske lidelser

Psykisk helse er noe vi alle har, og det handler om hvordan vi har det med oss selv og andre. Selv om du noen ganger føler deg nedfor og opplever psykiske utfordringer, betyr ikke det at du har en psykisk lidelse.

God psykisk helse henger tett sammen med livsmestring og livskvalitet, og den psykiske helse både påvirker og blir påvirket av vår fysiske helse. På samme måte som det kan oppstå fysiske helseplager eller sykdom i ulike livsfaser, kan også den psykiske helsetilstanden variere gjennom livet, og det kan skje avhengig eller uavhengig av den fysiske helsa. Fysisk sykdom, som for eksempel beinbrudd, kan medføre immobilitet som igjen påvirker vår mentale tilstand, og på samme måte kan psykiske plager og lidelser påvirke vår fysiske helse fordi vi ikke har overskudd til å trene og være aktive.

De fleste av oss kan kjenne igjen spesielle særegenheter ved egen og andres personlighet, men det er ikke ensbetydende med at du eller andre lider av psykisk sykdom. Dette kan du lese mer om i artikkelen om psykisk helse i relatert innhold.

Ifølge Folkehelseinstituttet innebærer psykiske plager vanlige variasjoner i atferd og følelser knyttet til hendelser i livet, mens begrepet psykiske lidelser omhandler symptomer som varer over tid og som regel medfører et uttalt tap av funksjon i dagliglivet. Både genetiske og miljømessige faktorer kan øke risikoen for psykiske lidelser, og i de fleste tilfeller handler det om en kombinasjon av ulike faktorer.

I motsetning til somatiske sykdommer kan ikke psykiske lidelser diagnostiseres ved hjelp av blodprøver, måling av kroppstemperatur eller røntgenundersøkelser, og i mange tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom hva som er normale avvik og hva som er sykdom. Når noen opptrer på en måte som bryter med de sosiale normene, altså hva som regnes som normal atferd i samfunnet, blir det ofte tolket som et tegn på sykdom eller skade.

En rekke lidelser går under kategorien psykiske lidelser, og årsakene til lidelsene er ofte en kombinasjon av arvelige faktorer og miljøfaktorer. Arvelige faktorer alene kan for eksempel ikke forklare hvorfor enkelte i en familie får psykiske plager mens søsken ikke rammes, til tross for at de deler de samme genene.

Det er kjent for de fleste at livsstilsfaktorer som kosthold, røyking, søvnmangel og inaktivitet kan medføre økt risiko for somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes, men mange av de samme faktorene kan også påvirke sannsynligheten for psykiske lidelser. Psykiske lidelser kan også oppstå etter fysiske og psykiske påkjenninger og som følge av sykdom eller skader. Samlivsbrudd, uventet dødsfall i nær familie, egen eller andres sykdom medfører økt risiko.

Sosial ulikhet er en faktor som i stor grad påvirker folkehelsa i Norge, med tanke på både psykiske og fysiske helseplager. Store forskjeller i utdanningsnivå, økonomi og levekår gjør at ikke alle har de samme mulighetene til å velge en helsefremmende livsstil som beskytter mot både mental og somatisk (fysisk) uhelse. Risikoen for utvikling av helseplager er høyere dersom du vokser opp i et område med mye støy, forurensing og begrensede muligheter for fysisk aktivitet, og dersom du dropper ut av skolen eller arbeidslivet.

Som helsefagarbeider skal du motivere og støtte brukere til å ivareta egen helse. De samme livsstilsfaktorene som beskytter mot somatisk sykdom, altså kosthold, fysisk aktivitet, nok søvn og måtehold med alkohol, er sentrale også for ei god psykisk helse. I tillegg vil gode sosiale relasjoner og en trygg oppvekst fremme vår psykiske helse, mens sosial avvisning og vanskelige oppvekstsvilkår gir økt risiko for psykiske helseproblemer.

Resiliens

En sunn livsstil forebygger livsstilssykdommer, men selv om du er fysisk aktiv, har et sunt kosthold og er måteholden med alkohol, kan du risikere å bli syk. Det finnes også mange tilfeller av mennesker som har en usunn livsstil, men som likevel har god helse og lever lenge. For eksempel vet de fleste av oss at dersom du røyker, har du en betydelig forhøyet risiko for å utvikle lungekreft. Statistikk fra Kreftregisteret viser at hele 80 prosent av alle lungekrefttilfeller skyldes bruk av tobakk. Likevel vet vi at mange som røyker, ikke får lungekreft, og at 20 prosent av dem som får diagnosen lungekreft, faktisk ikke er røykere.

På samme måte som eksempelet om at ikke alle som røyker, får lungekreft, kan begrepet resiliens brukes for å forklare hvorfor noen mennesker klarer seg bra og unngår utvikling av psykiske lidelser til tross for en tøff barndom med mange påkjenninger og traumer. Resiliens er en psykologisk motstandsdyktighet og evne til å håndtere livets utfordringer og mestre hverdagen. Det kan sammenliknes med hvordan et godt immunforsvar gir oss beskyttelse mot infeksjonssykdommer.

Psykologen Kari Frank trekker fram tre tiltak for å øke resiliens:

1. Knytt bånd. Bygg og ta vare på de gode gjensidige relasjonene, alt fra nær familie og venner til frivillige lag og foreninger.

2. Sett deg mål. Å jobbe seg nærmere mål som er oppnåelige, gir energi og framtidsoptimisme.

3. Ta vare på deg selv. Det gir glede å hjelpe andre, men husk sikkerhetsinstruksjonene når du er om bord i et fly: Hvis det blir mangel på oksygen, må du ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre. Dette kan vi overføre til livet generelt.