Stemningslidelser

Stemningslidelser er den vanligste formen for psykiske lidelser. I tillegg til å føre til psykiske helseplager kan stemningslidelser være forbundet med betydelige fysiske plager og funksjonssvikt. Hovedgruppene unipolar depresjon og bipolar lidelse deles inn i flere undergrupper ut fra symptomer, varighet og alvorlighetsgrad.

Kriteriene for å skille stemningslidelser fra normale svingninger i stemningsleie er at varigheten av depresjon er to uker, og oppstemtheten må ha vart i minimum fire dager. Disse kriteriene brukes både for å skille mellom bipolar lidelse og unipolar depresjon og for å utelukke at symptomene skyldes en reaksjon på kriser eller andre tilstander.

Både unipolar depresjon og bipolar lidelse skyldes en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Det er ikke påvist spesifikke gener som gjør noen mer disponert for depresjoner enn andre, men det antas at noen mennesker har en sårbarhet knyttet til sin personlighet og væremåte som kan gi økt risiko. Stressende livshendelser øker også risikoen, men det er stor forskjell på hvor stor belastning ulike mennesker håndterer før de utvikler en depresjon. Grunnen til det er at vi har ulik grad av motstandskraft (resiliens).

Bipolar lidelse er en av de psykiske lidelsene med størst arvelighet. Det betyr ikke at alle førstegradsslektninger, altså barn, søsken og foreldre, av personer med denne lidelsen også vil få den, men risikoen er ti ganger høyere enn for andre.

Å være deprimert er ikke det samme som å føle seg litt trist eller nedfor i noen dager. Depresjon er en sykdom som varer mye lenger og påvirker funksjonsevnen og personens evne til egenomsorg. Vanlige symptomer på depresjon er:

• senket stemningsleie

• nedsatt energi og aktivitetsnivå

• manglende interesse og glede

• nedsatt konsentrasjonsevne og oppmerksomhet

• redusert selvfølelse og selvtillit

• triste og pessimistiske tanker om framtida

• skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse

• angst og uro

• søvnforstyrrelser

• appetittforstyrrelser

• redusert sexlyst

Ved bipolar lidelse svinger stemningsleiet mellom hevet stemningsleie og økt energinivå til depressive perioder med senket stemningsleie og nedsatt energinivå. Mellom disse periodene kan personen ha perioder med få eller ingen symptomer. I de depressive periodene er symptomene noenlunde de samme som ved unipolar depresjon.

Oppstemtheten ved bipolar lidelse deles i to grupper basert på graden av oppstemthet. Et overdrevent høyt stemningsleie med overdreven tro på egne evner og egenskaper kalles mani, og dette kalles bipolar lidelse type 1. Når stemningsleiet er mellom normalt og mani, kalles det hypomani, og denne formen kalles bipolar lidelse type 2.

Endringen i atferd ved hypomani er vanligvis ikke så stor at den fører til nedsatt funksjonsevne i hverdagen. Maniske episoder kan derimot være svært belastende for både personen selv og de nærmeste fordi det kan medføre ukritisk og impulsiv opptreden både på jobb og i privatlivet, som for eksempel overdreven og ufornuftig pengebruk. Bipolar lidelse gir i tillegg økt risiko for selvmordsatferd.

Depresjoner behandles ofte med ulike former for samtaleterapi, eventuelt i kombinasjon med antidepressive legemidler. Livsstilsendringer som fysisk aktivitet, normal døgnrytme, regelmessige måltider og begrenset inntak av rusmidler anbefales både for å bedre plagene og for å forebygge tilbakefall av depresjon. Elektrostimuleringsbehandling (ECT) er ei behandling der elektrisitet brukes mot hodet for å framkalle et epileptisk anfall. Forskning viser at for personer med alvorlig depresjon kan ECT gi bedre effekt enn medikamenter og terapi.

Ved bipolar lidelse anbefales strukturert psykoterapeutisk behandling i kombinasjon med medikamentell behandling med stemningsstabiliserende legemidler. I behandlinga lærer pasientene hvordan de kan oppdage varselsymptomer på at en ny episode med depresjon eller mani/hypomani er på gang, for å forebygge at det skjer. Normal døgnrytme, stressmestring og begrenset inntak av rusmidler anbefales også.