Sosialsektoren

Hjelpetiltakene skal bidra til økonomisk og sosial trygghet og bedre levekårene for vanskeligstilte i samfunnet.

Tjenestene skal også bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

Det er kommunen som har hovedansvaret for sosialtjenesten. Tjenesten skal gi informasjon og veiledning som kan hjelpe til å løse eller forebygge sosiale problemer for den enkelte. Sosialtjenesten fungerer som et sikkerhetsnett for mennesker som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Hjelpen er gratis for alle som bor eller oppholder seg i kommunen.

Alle kommuner skal ha sosiale tjenester som omfatter tilbud om praktisk bistand, som matombringing og trygghetsalarm, avlastningstiltak, støttekontakt, plass i institusjon og omsorgslønn. Økonomisk stønad (sosialhjelp) er også en del av kommunens hjelpetiltak.

Sosiale tjenester finansieres, administreres og organiseres gjennom NAV-kontoret i den enkelte kommune. Staten og kommunen samarbeider om de sosiale tjenestene gjennom NAV-kontoret. Her sitter ansatte fra både Arbeids- og velferdsdirektoratet (statlig) og sosialkontoret (kommunal) og jobber sammen for å finne gode løsninger til brukerne.

Forvaltningen av sosiale tjenester reguleres i lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven). Helse- og omsorgsdepartementet fører tilsyn med sosialtjenesten gjennom Statens helsetilsyn.

Alle har rett til nødvendige sosiale tjenester i den kommunen de bor i. Den som ikke kan sørge for eget livsopphold eller dra omsorg for seg selv, kan ha krav på økonomisk støtte og/eller sosiale tjenester. Sosialtjenesteloven gjelder for alle personer som oppholder seg lovlig i landet. Hvis man oppholder seg i utlandet, har man ikke rett på økonomisk stønad.

Økonomisk stønad gis til personer som ikke har andre muligheter for inntekt, og skal sikre at alle i samfunnet har nok penger til å klare seg. Personer som mottar sosialhjelp, befinner seg ofte i en vanskelig livssituasjon. Sosialhjelpen skal både gi mottakeren en forsvarlig inntekt og gjøre han eller hun selvhjulpen. NAV-kontoret i kommunen tar imot søknader og vurderer behovet for hjelp til den enkelte. Ofte blir økonomisk stønad gitt sammen med råd og veiledning.

Tre prosent av den norske befolkningen mottar økonomisk sosialhjelp. Tallet kommer opp i underkant av fem prosent dersom man tar med mottakernes barn og ektefeller. Sosialhjelpen er ikke alltid tilstrekkelig til å sikre familiene en inntekt over lavinntektsgrensen. Dette kan skape negative konsekvenser for barn av sosialhjelpsmottakere og for langtidsmottakere (personer som mottar stønad i seks måneder eller mer).

Sosialtjenesteloven pålegger kommunene å finne midlertidig bolig til dem som ikke klarer det selv. Det kan for eksempel være behov for denne typen hjelp i akutte situasjoner som ved brann, utkastelse, familie eller samlivsbrudd. Det er krav om at man har forsøkt, men ikke har klart å finne bolig selv.

Opphold i midlertidig bolig skal ikke være langvarig. Kommunene skal om mulig sørge for permanent bolig til dem som trenger det, men som ikke har klart å finne husvære på egen hånd. Også vanskeligstilte har rett på hjelp fra sosialtjenesten i kommunen eller NAV-kontoret til å skaffe bolig.

De viktigste sosiale tjenestene omfatter:

• praktisk bistand og opplæring til mennesker som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemning, alder eller av andre årsaker
• økonomisk stønad (sosialhjelp)
• økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning
• midlertidig husvære
• oppfølging og ettervern av rusmisbrukere
• avlastningstiltak for personer og familier med tyngende omsorgsarbeid i form av støttekontakt eller plass i institusjon og omsorgslønn.