Skip to content
Article

Trelastarbeideren

Trelastfaget består i å sage og høvle trær til materialer som hovedsakelig brukes til å bygge hus med. Trelastnæringen regnes som den eldste industrielle næringen i Norge.
I filmen forteller lærling Ruben Sandal og prosessjef Hans Velken om arbeidsplassen sin, hvilke oppgaver en trelastarbeider har og hvilken kompetanse som kreves. Video: Høgskolen i Bergen / CC BY-SA 4.0

Historie

Det vi kan kalle industriell produksjon av skurlast i Norge, startet så tidlig som ca. år 1500. Årsaken til at vi kaller det industriell produksjon, var at man tok i bruk en sagtype vi kaller oppgangssag.

Les mer om oppgangssag på wikipedia.org.

Energikilden man utnyttet for å drive disse sagene, var vannkraft. Seinere da den industrielle revolusjonen kom, ble både dampmaskiner og forbrenningsmotorer utviklet og brukt i forbindelse med videreforedling av tømmeret. Oppgangssagene var enerådende helt til sirkelsagene ble oppfunnet. Utover 1800-tallet ble sirkelsager med sirkelrunde blader vanlig for bearbeiding av tømmeret.

Trelast foredlet i Norge har blitt eksportert til Europa i flere hundre år, men ble spesielt betydningsfull for landet i forbindelse med industrialiseringen av næringen. Trelastbransjen har sysselsatt et stort antall trelastarbeidere i mange tiår, men er i dag en svært automatisert næring. Arbeidsstokken er i dag fagarbeidere med stor grad av teknisk og praktisk kompetanse innenfor industrielle prosesser.

Fagoperatør i trelastfaget

Yrkesbetegnelsen for de som arbeider i næringen, er fagoperatør i trelastfaget. Utdanningen er to år i videregående skole og deretter to år som lærling. Utdanningen avsluttes dernest med fagbrev. En fagarbeider innenfor denne næringen jobber vanligvis på et sagbruk. Arbeidet der består i hovedsak i å produsere trematerialer til bruk i oppføringer av bygninger, materialer til trevareproduserende fabrikker og til møbelindustrien.

Yrkesbeskrivelse av fagoperatør i trelastfaget på utdanning.no.