Trygghetssirkelen – sirkelen

Trygghetssirkelen hjelper oss til å forstå hva som ligger bak barn og unges atferd. Vi må skjønne hva barna har behov for at voksne gjør, både når de utforsker verden, og når de trenger tilknytning i form av nærhet, beskyttelse, trøst og oppmerksomhet. Sirkelen viser oss at behovene for tilknytning og utforskning henger sammen.

Hendene viser at den voksne må være til stede for å hjelpe og støtte barnet både når det utforsker verden og når det har behov for nærhet, beskyttelse og trøst. De viser oss at barnet trenger en trygg, nær, stabil og omsorgsfull voksen.

Den øverste hånda viser oss at når barnet selvstendig utforsker verden, har det behov for at vi er til stede, støtter, passer på og gleder oss sammen med barnet. Den nederste hånda viser oss at barn har behov for at vi er der for å hjelpe, gi trøst, nærhet og bekreftelse. Vi skal hjelpe barna med å organisere og håndtere følelsene når de har opplevd noe som er vanskelig.

Å utforske verden for å forstå ulike sider ved livet er et sterkt og grunnleggende behov for alle mennesker. Det å utforske er også kilden til å utvikle selvstendighet. Når voksne støtter og hjelper barn og unges initiativ til utforskning, kan det føre til læring her og nå, men også til selvstendighet og opplevelse av å være en aktør i verden med kraft til å påvirke og skape forandring.

Når barn og unge utforsker verden, har de behov for at voksne passer på dem, gleder seg over dem, hjelper dem og har det fint sammen med dem.

Passer på meg

Når barn og unge utforsker verden i lek og aktiviteter, trenger de først og fremst at voksne passer på dem og sikrer den fysiske sikkerheten. De voksne må følger med på hva de gjør, så de ikke skader seg. Det bidrar til en indre trygghet hos barn og unge at de vet at de voksne er til stede og passer på.

Gleder deg over meg

Det er viktig å ha noen å dele positive følelser med. Det gjør godt når andre er glade på våre vegne. Barna trenger også å bli sett og få kommentarer på det de gjør. Voksne som smiler og viser at de er stolte og gleder seg over det de gjør, gir barna tro på seg selv. Det gir dem kraft til å fortsette å utforske.

Hjelper meg

Når barn og unge opplever at de ikke mestrer det de vil, kan de bli frustrert. Da trenger de voksne som forstår hvorfor de blir frustrert. Voksne kan vise at de anerkjenner og respekterer den følelsen ved å si: "Jeg forstår godt at du er frustrert nå, du har jo jobbet så lenge med å bygge dette legohuset med tak, og den siste delen er vanskelig. Det kan være slitsomt å få på plass den siste biten." Det kan bidra til at de holder ut frustrasjonen og ikke gir opp.

Når barn strever, trenger de voksne som kan hjelpe dem litt på vei, men ikke gjøre det for dem. Ellers vil ikke barna oppleve mestringsfølelse. Hvis de får litt hjelp på veien, kan de klare å løse problemet selv, og da kommer den gode mestringsfølelsen som gir barnet selvtillit.

Har det fint sammen med meg

Å oppleve glede er viktig for barn og unges utvikling. Glede binder oss sammen. Når barnet opplever glede sammen med deg, vil følelsen av glede bli sterkere. Det gjør at det er godt å være sammen. Glede er en del av grunnmuren i trygghet. Glede stimulerer også hjernens utvikling ved at det utløser nyttige signalstoffer i hjernen slik at den klargjøres for læring.

Når barn og unge er slitne, trøtte, har følelser som blir for sterke, eller bare trenger bekreftelse, oppmerksomhet og nærhet, har de behov for en trygg havn. Et sted der de kan "lade" for å få energi og kraft til å utforske verden igjen. Da er det viktig at den voksne gir den omsorgen og oppmerksomheten barnet trenger. Når behovene blir tatt på alvor og dekket, kan barna kjenne ro inni seg og bli mer stabile og fornøyde.

Når barn er i den nederste delen av sirkelen, trenger de tilknytning i form av nærhet og omsorg. Her har de behov for at de voksne beskytter, trøster, viser godhet for dem og hjelper dem med å organisere følelsene sine.

Beskytter meg

Når barn og unge er redde, triste eller usikre, trenger de at voksne er der og beskytter dem. Det er sentralt for trygghetsfølelsen deres. I hverdagen kan det lett oppstå situasjoner der barn og unge føler seg utrygge og ubeskyttet. Da trenger de en voksen som er bevisst og åpen for behovet for trygghet og "lading."

Du må vise at du er tilgjengelig, og være oppmerksom på det som skjer, slik at du kan gripe inn når det oppstår noe som kan oppleves ubehagelig eller vanskelig. På den måten vil barn og unge forstå at du virkelig er innstilt på å beskytte dem når de er usikre og redde.

Trøster meg

Noen ganger gir barn og unge tydelige signaler på at de trenger trøst. Andre ganger kan signalene være mer uklare, og du må kanskje gjette deg til det ut fra det du observerer.

Trøst er å vise medfølelse. Du viser at du forstår og føler med noen. Det er viktig at du greier å vise medfølelse og trøste til barn og unge har kommet gjennom følelsen og viser at de klarer å håndtere den. Det kan være lett for voksne å fort ville oppmuntre: "Det går bra". Likevel er det viktig at første trinn består i å vise at vi forstår og har medfølelse med, deretter kan vi støtte dem i troen på at det kommer til å gå bra. Da anerkjenner du følelsene deres først, og da virker oppmuntringen bedre.

Viser godhet for meg

Barn og unge trenger å kjenne at vi har godhet for dem. Selv når barn utfordrer oss og de vanskelige følelsene de har, gjør at de blir vanskelige, urimelige og frekke, er det viktig at vi beholder godheten for dem. Å møte barn og unge som viser sinne og utagerende atferd, med aggresjon eller irritasjon vil kanskje skape enda sterkere reaksjoner og vondere følelser.

For å hjelpe barn og unge med vonde følelser må vi altså beholde godheten for dem, også når de utfordrer følelsene våre. Vi skal hjelpe dem med å finne ut hva det handler om, og hjelpe dem med å forstå de følelsene de har. Da må vi selv være regulerte og ha godhet for den vi skal hjelpe.

Organiserer følelsene mine

Barn og unge kan lett bli overveldet av egne følelser og ikke forstå hva som skjer med dem. For at de skal lære å forstå og håndtere følelsene sine, trenger de hjelp til å organisere dem. Det handler først om å dele og anerkjenne følelsene slik at barn og unge kan få ro inni seg og komme gjennom det de føler. Deretter innebærer det å hjelpe barna til å sette ord på det de føler, slik at følelsene blir tydeligere for dem, og de kan lære å gjenkjenne egne følelser. På den måten får de anledning til å bli kjent med egne følelser og reaksjoner. På sikt bidrar dette til at de utvikler evnen til å regulere eller roe seg selv følelsesmessig (selvregulering).

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2013). Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Kommuneforlaget.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2016). Se eleven innenfra. Relasjonsarbeid og mentalisering. Gyldendal Akademisk.

Drugli, M. B. (2014). Emosjonell utvikling og tilknytning. I V. Glaser, I Størksen & M. B. Drugli (Red.). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 47–73). Fagbokforlaget.