Trygghetssirkelen – voksnes rolle
For at barn skal kjenne seg trygge, trenger de noen rundt seg som er større enn dem. Det innebærer at du som voksen vet mer, du har mer erfaring og kunnskap om verden. Du kan dermed ta grep, organisere, planlegge, forberede og ha kontroll over situasjonen.
Barn og unge kjenner seg trygge når de har noen der som er fysisk sterkere enn dem og som kan beskytte dem. Det gir trygghet at voksne kan gi gode, store og varme klemmer, gripe inn og skille barn som slåss eller hjelpe barnet ut fra en umulig situasjon. Å være sterkere innebærer også at de voksne er sterkere følelsesmessig og tåler barns følelser, dermed kan de hjelpe barn og unge til å håndtere og utvikle følelsene og følelsesreaksjonene sine.
Barn og unge trenger å merke at voksne forstår og kan forklare det som skjer. Det bidrar til trygghet. Å være klokere handler også om at de voksne forstår hva som skjer følelsesmessig med barnet, også når deres egne følelser er sterke.
I tillegg dreier klokhet seg om å balansere godhet med det å være større og sterkere enn barn og unge. Det handler om å ta ledelsen, ha kontroll, lage tydelige rammer og grenser, men samtidig være god, varm og vennlig uten å være skremmende eller krenke barn og unge, selv om de kanskje har provosert eller krenket deg. Dette er ikke like enkelt bestandig, men ved at du er bevisst dette som ideell væremåte, kan det være lettere å takle vanskelige situasjoner.
Å vise godhet for barn og unge styrker selvfølelsen deres. Det styrker også selvfølelsen til oss voksne, for vi liker oss selv bedre når vi klarer å ta ledelsen uten å kjefte. Det viser seg også at når vi bevarer godheten for barn og unge i vanskelige situasjoner, øker det sjansen for at de mest urolige og utagerende barna vil høre på oss og samarbeide.
Godhet handler ikke om smisk eller å være sukkersøt. Det handler om å holde fast ved omsorgen. Du skal være innstilt på å forstå og stille opp for barnet, slik at det føler seg ivaretatt også når du må irettesette. På den måten erfarer barna at voksne er der sammen med dem og hjelper dem slik at de kan lære og utvikle seg i en trygg verden.
Når det er mulig: Følg barnets behov. Det er ofte veldig lett for voksne å styre og bestemme mer enn vi trenger. Med en innstilling om at barn og unge kan ta egne avgjørelser i mange ulike situasjoner, bidrar du til at de opplever selvbestemmelse (autonomi), utvikler tro på seg selv og blir selvstendige. Dette krever at du tar et steg til siden og åpner for at de får lov til følge eget initiativ og ta egne avgjørelser når det er mulig.
I hverdagen er det mange situasjoner hvor det er nødvendig at voksne tar tak og setter grenser. Det kan være når noen forstyrrer andre barn i lek, eller når ungdommer blir ufine mot hverandre. Når du griper inn, gjør du det for å opprettholde eller gjenopprette ro og rutiner som er viktige for at alle skal ha det bra.
Voksne kan ha ulike måter å sette grenser på. For å opprettholde en god tilknytning til barnet handler det om å sette grenser samtidig som du greier å bevare godheten. Målet er at du kan gripe inn når noe står på spill, men at du gjør det på en god og varm måte slik at dere opprettholder kontakten mellom dere. Når vi voksne setter grenser uten godhet og varme, vil barn og unge oppleve oss som kalde og harde.
Å sette grenser handler om å stoppe, og noen ganger er det nødvendig. Men hvis vi tenker at vi i stedet skal omdirigere barn og unge, vil det hjelpe oss til å huske at de er i en læringsprosess i alt de gjør, også med hensyn til det sosiale. Ordet "omdirigere" vil kanskje hjelpe oss til å opprettholde godheten i vanskelige situasjoner. Da kan du beholde godheten for barn og unge ved å si "ja" til følelsene barnet har, og "nei" til atferden. Det er nødvendig med godhet og varme for å få fram budskapet uansett om det er et tydelig "Stopp!" eller en omdirigering.
Utfordringer til deg
Hva betyr det at du ikke skal bruke din fysiske styrke og størrelse til å signalisere makt?
Hva betyr det for barns trygghet at du følger barnets behov?
Hvordan kan du ta ledelsen på en god måte som ivaretar barns behov for trygghet?
Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2013). Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Kommuneforlaget.
Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2016). Se eleven innenfra. Relasjonsarbeid og mentalisering. Gyldendal Akademisk.
Drugli, M. B. (2014). Emosjonell utvikling og tilknytning. I V. Glaser, I Størksen & M. B. Drugli (Red.). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 47–73). Fagbokforlaget.