Skip to content
Article

Miljøhensyn og bærekraft i skogbruket

Bærekraftig drift vil si at vi oppfyller dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner. Det betyr at vi alltid må vurdere hvilke konsekvenser vår aktivitet i skogen har på lang sikt.

I skogbruket innebærer dette at vi må sørge for at skogen får gode vekstbetingelser der vi tar ut tømmer. Det biologiske mangfoldet må bevares. Vi må også ta vare på skogens rekreasjonsverdier og den verdien naturmiljøet har for allmennheten.

Miljøstandarder i skogbruket

Skogbrukets miljøstandard stiller krav til hvordan arbeidet i skogen skal utføres for at det skal være bærekraftig. Standarden inneholder 27 kravpunkter. Du finner en oversikt på nettsida til Norsk PEFC Skogstandard.

Spor etter hogstmaskin over frodig skogsbunn. Foto.
Spor etter hogstmaskin. Hjulspor som er dypere enn krava i standarden, skal fylles igjen. Image: Jørn Areklett Omre / CC BY-NC-SA 4.0
Grantrær. Foto.
Vi skal alltid la noen gamle trær stå igjen. De kalles livsløpstrær. Vindfall som er eldre enn fem år, skal ligge. Image: Einar Holth Nilsen / CC BY-SA 4.0

Eksempler på kravpunkter

  • Avfallshåndtering


    Skogen skal ikke være en søppelplass. Søppel og kasserte ting skal ikke etterlates der. Vi skal i minst mulig grad forurense med olje og diesel.

  • Transport i terrenget


    Skogsmaskinføreren må ha kunnskap om bæreevne og bruke øynene slik at han eller hun skader terrenget minst mulig.

  • Kulturminner


    Ifølge kulturminneloven er alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Det skal også tas hensyn til andre kjente og verdifulle kulturminner. Det skal ikke kjøres nærmere et kulturminne enn fem meter.

  • Friluftsliv


    Det skal legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier, og skiløyper og stiene skal ikke kjøres i stykker.

  • Gamle trær og død ved


    Skogeieren skal sette igjen gamle trær ved hogst. Kravet er ett tre per dekar.

Sertifiseringsordning i skogbruket

Sertifiseringsordninga ble innført i 2000 og skal dokumentere at alt er i orden. Arbeidet utføres av et eksternt organ, for eksempel Det Norske Veritas, som skriver ut miljøsertifikater.

Den som er sertifisert, får et sertifikat som synlig bevis på at hun eller han har lov til å gjøre jobben. Sertifikatet gjelder i fem år om gangen.

Det er svært få enkeltskogeiere som er miljøsertifisert. De fleste er gruppesertifisert gjennom skogeierandelslaget sitt. Dersom noen gang på gang bryter regelverket, kan andelslaget miste sertifikatet. Konsekvensen blir da at de ikke kan omsette tømmer.

Det er derfor viktig at kjørereglene følges i alle ledd.

Diskuter

Besøk nettsida til Norsk PEFC Skogstandard og diskuter hva reglene innebærer for deg når du skal arbeide i skogen.

Huskelappen

Bærekraft vil si å bruke naturen på en måte som tar vare på verdiene for neste generasjon.

  • Det må være balanse mellom uttak og tilvekst av skog.
  • Vi må ta vare på det biologiske mangfoldet.
  • Vi må ta vare på verdien skogen har for allmennheten.
  • Krav til sertifisering skal sikre at miljøstandarder blir fulgt.