Fôr og fôring: enmaga dyr

Grisens fordøyelsessystem ligner veldig på fordøyelsessystemet hos mennesket. Gris og fjørfe må få fôr som er lett å fordøye, slik at næringsstoffene i fôret kan bli frigjort og tatt opp i tarmene til dyra uten å bli bearbeidet av mikroorganismer først. Derfor fôrer vi i dag fjørfe og gris med spesialtilpassa kraftfôrblandinger. Disse kraftfôrblandingene inneholder alle næringsstoffene dyra trenger for å vokse, holde seg friske og produsere egg eller avkom.

Karbohydratene i kraftfôret kommer i hovedsak fra norsk korn, som utgjør hovedbestanddelen i de fleste kraftfôrtyper. Dette gir oss mulighet til å utnytte det kornet som ikke har god nok kvalitet til å bli menneskemat. Proteinet i kraftfôret kommer gjerne fra ulike oljevekster, som soya og raps. Soya kan ikke dyrkes i norsk klima og blir derfor importert. Raps er ei plante vi stadig dyrker mer av i Norge, noe som gjør at større og større del av proteinet i kraftfôret til husdyra kan produseres på norske ressurser.

Tidligere fikk disse dyra ofte rester fra matlaginga og matavfall fra husholdninga på garden, men moderne krav til hygiene gjør at dette ikke lenger er aktuelt.

Gris og fjørfe kalles altetere, siden de kan spise fôr som stammer både fra planter og fra dyr. Drøvtyggere og hest kalles planteetere, siden de er best tilpassa en fôrseddel med mest plantemateriale.

Et av de viktigste fortrinna til enmaga dyr er at de har en effektiv fôrutnyttelse. Det betyr at de raskt kan ta opp energien og næringa i fôret de spiser, og derfor kan vokse fort eller produsere mye. I praksis kan de også bidra til at en gard kan utvide næringsgrunnlaget, siden fôret i hovedsak er kraftfôrblandinger som uansett må kjøpes utenfra. Man er altså ikke avhengig av en gard med stort areal for å drive produksjon av disse husdyra, fordi man ikke trenger beiter eller jord til å produsere grovfôr.