Hestens anatomi

Hestens utseende kaller vi hestens eksteriør. Det er visse variasjoner mellom hesterasene, men de grunnleggende bygningstrekkene er felles. Variasjonene skyldes at vi mennesker gjennom årene har hatt innflytelse på hesteavlen, blant annet fordi vi har endret bruksområdene for hesten.

Når vi beskriver hesten eksteriørmessig, er det viktig å bruke korrekt fagspråk. I huskelappen til høyre ser du uttrykk du bør lære deg, og som du bør kunne plassere på rett sted på hesten!

Skjelettet er en del av hestens bevegelsesapparat, og hestekroppen har over 200 knokler. I hestens ledd møtes forskjellige knokler, og leddene skal tåle stor belastning når hesten beveger seg. Hesten er skapt for å bevege seg, men det er vårt ansvar å sørge for riktig trening og bruk.

Muskulaturen er også en del av bevegelsesapparatet. Det er to hovedtyper muskelfibre: langsomme muskelfibre og hurtige muskelfibre. Det er en viss variasjon mellom hesterasene: Det er for eksempel særlig viktig for travhester og galopphester å ha hurtige muskelfibre.
Treningen av hesten må være tilpasset hesten, både med hensyn til type bruk og hestens alder. Unge hester får ofte skader på grunn av for rask opptrening.

Hestens fordøyelseskanal er svært lang. Hestens magesekk er konstruert slik at hesten ikke kan kaste opp, og det er en av grunnene til at hesten er nøye med hva den spiser. Hestens magesekk rommer bare 15–20 liter, og den utgjør bare en liten del av hestens fordøyelsessystem. Bare tynntarmen på en voksen hest kan bli opptil 22 meter, og hestens lange fordøyelseskanal krever riktig fôring for å unngå sjukdommer, for eksempel kolikk.
Hester er skapt for å spise lite og ofte, og magesekken er tilpasset dette.