Mønstring av hestens bevegelser

Innenfor gangartene har vi ulike tempo. Definisjonen av tempo er knyttet til hvilket bruksområde vi snakker om. For en travhest betyr tempo ofte tempo over en viss lengde, som kilometertid. Kilometertid er hvor lang tid – i minutter og sekunder – det tar for hesten å trave en kilometer. I ryttersport snakker vi om tempo som meter per minutt. Det vil si at det er steglengden som varierer, ikke hvor fort beina flytter seg.

Selve steget kan deles i flere momenter. Først settes foten ned, deretter følger selve gjennomtrampet, så løftes draktområdet før hoven løftes opp fra bakken igjen. En annen måte kategorisere steget på er

1. når hoven er i kontakt med underlaget
2. når hoven er i lufta over underlaget

Hovslagere vurderer hvordan hesten setter hoven ned i bakken, og kan ofte forklare og korrigere uregelmessigheter når de skor hesten.

Vi bruker ofte uttrykket «overtramp» når vi vurderer gangarter og steg. Overtramp betyr at ett bakbein settes i eller foran hovavtrykket fra frambeinet på samme side. Hvor mye avhenger av gangart og tempo. Det er viktig å være klar over at det kroppsbygninga (det eksteriørmessige særpreget) til en hesterase har betydning for hvordan vi vurderer overtramp og steglengde.

Belastninga som et hestebein får, kan utgjøre mer enn det dobbelte av hestens vekt, avhengig av gangart, tempo og underlag. Studer for eksempel en hest i galopp, og legg merke til kodeleddet idet hesten setter beinet i bakken.

Skritt skal ha ei tydelig firetakt. Dette kan du høre når hesten skritter på hardt underlag. Hesten skal «marsjere» fram i ei rytmisk takt.

Trav er totaktig. Diagonale beinpar løftes opp og settes ned samtidig, og det medfører en svevfase i vekslingen mellom beinpara.

Galopp er tretaktig. I tretaktig galopp – en rolig galopp – løfter hesten først det ene bakbeinet, så det andre bakbeinet samtidig med det motsatte/diagonale frambeinet, og til slutt det andre frambeinet. Tretaktig galopp har en svevfase, der hesten har alle fire beina i lufta samtidig. Galopp kan være firetaktig, men dette er i svært hurtig galopp – som veddeløpsgalopp.

Tølt og pass: I tølt setter hesten ett bein i bakken om gangen, som i skritt, men bevegelsen er raskere enn skritt. Tølt var opprinnelig en mye brukt gangart når hesten ble brukt som framkomstmiddel i tidligere tider. Tølt er en firetaktsbevegelse. I pass flytter hesten beina på samme side samtidig, og dette er en totaktig bevegelse.

Hvordan hesten beveger seg, kommer an på hestens kroppsbygning, det vil si hestens eksteriør. En ridehestrase har ofte en mer kvadratisk form enn en hesterase som blir brukt til arbeidskjøring – sistnevnte er ofte mer lavrektangulær. Videre kan hestens temperament påvirke hestens bevegelser noe, og ikke minst vil hestens bevegelser påvirkes når vi trener hesten, enten det er fra bakken, under ridning eller i kjøring. Hesten er skapt for bevegelse – som flokkdyr og fluktdyr ligger det i hestens natur å kunne bevege seg de fleste av døgnets timer.

I all bruk ønsker vi at hesten skal bevege seg korrekt, og at hesten skal være løsgjort, arbeide villig framover, være avspent og ledig. Når hesten er løsgjort, arbeider den også taktmessig. Akkurat som vi mennesker trener muskulaturen til å gjøre det vi ber den om, trenger hesten å bygge opp sin muskulatur. Hvordan vi ønsker at hesten skal bevege seg, varierer etter bruksområdet. Målet for travhesten er å trave fort, dressurhesten skal vise ulike tempo innenfor hver gangart, arbeidshesten skal trekke tunge lass i skritt.

Gangartene kan påvirkes og utvikles. Derfor er det viktig å kunne vurdere det – sammen med forutsetningene som hestens kroppsbygning gir – som et ledd i treninga og utdanninga av hesten. Det er også god hestevelferd å kunne observere og vurdere hesten i bevegelse. Ofte får vi på et tidlig tidspunkt mistanke om at noe er galt gjennom å se eller kjenne at hesten ikke går taktmessig i gangartene. Bruk tid på å studere hester i bevegelse, både ute i det fri og under bruk. En frisk og sunn hest beveger seg ledig og avspent!