Programleder: Hei, mitt navn er Andreas Veie-Rosvoll. I dag skal det handle om sikkerhetslærlinger, for med meg i studio har jeg Henning Aasen, som er lærlingkoordinator i Forsvaret.
Hva forventer Henning av lærlingene sine, og hvorfor skal man bli lærling i nettopp Forsvaret? Det og mye mer skal vi få svar på snart, for med meg har jeg også Christian Pedersen, som nå jobber i Forsvaret.
Christian startet sin reise på videregående skole. Han gikk salg, service og reiseliv, som den gang het service og samferdsel, før han ble lærling i Forsvaret. Vi skal høre litt om hva han gjør fra dag til dag, hva han gjorde som lærling, hva som var forventningene hans på forhånd, hvilke utfordringer han har i hverdagen i dag – og altså mye, mye mer.
Velkommen, Henning Aasen og Christian Pedersen. Jeg starter med deg, Henning, hva går jobben din konkret ut på?
HA: Jeg jobber med lærlingordningen og sitter som et bindeledd mellom Forsvaret og fylkeskommunen. Jeg forvalter lærlingkontraktene og følger opp at lærlingene får den opplæringen de skal ha. Og så sørger jeg for at bedriftene får de lærlingene de forventer. Det er kort fortalt.
Programleder: Hva med deg, Christian?
CP: Jeg jobber som militær sikkerhetsspesialist nå. Min jobb er primært å følge opp det forebyggende sikkerhetsarbeidet på mitt arbeidssted og mitt objekt, og å sørge for at vi oppfyller krav i henhold til lov og forskrifter.
Programleder: Så du har vært lærling i Forsvaret. Hvor lenge var du det?
CP: Jeg var lærling i to år, fra 2018 til 2020.
Programleder: Så du kom inn som fersking og har fått fortsette videre?
CP: Ja, jeg fikk tilbud om en stilling.
Programleder: Og du sitter egentlig i Bodø?
CP: Ja, jeg sitter på Reitan.
Programleder: Hvordan ser din hverdag ut – hvis det finnes noe som er en "typisk dag" i Forsvaret?
CP: Det er ingenting som er en typisk dag i Forsvaret, men normalt er det mye som består av rutinearbeid. Vi jobber med å få oversikt over det som foregår rent sikkerhetsmessig i lokalområdet, følger med på det nasjonale sikkerhetsbildet og koordinerer opp mot det vi gjør til daglig på Reitan.
Programleder: Og da du var lærling, hvordan så en typisk dag ut da?
CP: En typisk dag er litt annerledes for lærlinger enn for ansatte. Lærlinger har litt mer ansvar for det rutinemessige og administrative, blant annet besøks- og adgangskontroll. Når man er ansatt, har man litt mer spesifikke ansvarsoppgaver.
Programleder: Kan du snakke litt om de spesifikke oppgavene du utfører fra dag til dag?
CP: Det kan jeg absolutt. I mye av det vi gjør, forholder vi oss mye til lov om nasjonal sikkerhet, eller sikkerhetsloven, som den kalles. Det krever at man har ganske god kjennskap til lovverket, klarer å tolke det på en god måte og, ikke minst, bruker det aktivt. Vi jobber med sikkerhetsrevisjoner, og vi følger opp de ulike avdelingene i min driftsenhet, som heter Forsvarets operative hovedkvarter. Alle de avdelingene skal oppfylle visse krav, så vi følger opp det. Samtidig håndterer vi adgangskontroll og sørger for at de som kommer inn på et objekt, er klarert og autorisert og oppfyller de kravene som stilles der.
Vi driver også blant annet med aktiv kameraovervåking og personellsikkerhet. Personellsikkerhet er kanskje noe av det viktigste vi holder på med. Det handler om at vi skal kunne ha tillit til det personellet som jobber i Forsvaret, og da er det vår oppgave å sørge for at de menneskene vi har, er sikkerhetsmessig skikket. Det handler også om den innsidetrusselen vi ofte ser nevnt, at vi har personer som kan kompromittere gradert informasjon, så det er også en viktig del av jobben vår. Nå sier jeg ikke at vi aktivt leter etter spioner, men det er noe som ligger i bakhodet. Det er litt interessant når du jobber med sikkerhetsfaget, i hvert fall innenfor forebyggende sikkerhet.
Programleder: Så du jobber litt med å administrere de personene som er der du selv har vært – altså der du selv var i to år?
CP: Ja, jeg følger opp nye soldater – at de som kommer inn, følger krav og slikt. Dersom det skjer noe, må de være med og ta del i vurderingen.
Programleder: Hvordan er det å se nye lærlinger komme inn og vite at nå er det du som skal hjelpe dem, slik du selv fikk hjelp?
CP: Jeg synes det er artig, for du vet hvor du har vært selv, og hva de kan trenge litt mer hjelp med. Da er det artig å kunne bidra med den kompetansen jeg sitter med i dag, og hjelpe dem framover.
Programleder: Henning, hva er de viktigste egenskapene for en lærling i Forsvaret?
HA: Generelt handler det om motivasjon. Du må selvsagt ha gode verdier som menneske, og så må du være motivert for å lære. Du må vise en interesse for faget. Så jeg pleier å si at det viktigste er kanskje ikke hva du kan, men hva du har tenkt å lære mens du er hos oss. Det er kanskje det viktigste.
Programleder: Hva med sikkerhetslærlingene dine – nå har vi jo hørt litt fra Christian her, men hva slags jobber går de typisk til etter ferdig lærlingperiode?
HA: De har egentlig to valg. Hvis vi har mulighet til det, kan de få fortsette i Forsvaret. Det er ikke alltid det er mulig, for det er ikke sikkert vi har ledige stillinger. Så det er mange som må ut i det sivile, og ute i det sivile er det også mange muligheter: i Nokas, Securitas og lokale kjøpesentre. De kan være litt overalt, men vi ønsker å ta med oss en del av dem videre. Vi har noe som heter spesialistordningen i Forsvaret, noe vi kaller OR2-4, hvor vi ansetter folk med en spesifikk fagkompetanse som vi tenker å bruke videre.
Programleder: Du får inn mange lærlinger hvert år. Hva slags tilbakemeldinger får du fra dem i etterkant?
HA: Jeg tror nok at det er veldig varierende, men mange synes det er spennende med soldatopplæringen. De starter jo på en rekruttskole i 6–8 uker hvor soldatopplæring er i fokus, og så blir de sendt ut på leir hvor de begynner å praktisere sikkerhetsfaget samtidig som de fortsetter med litt militær opplæring. Den militære delen er jo en del av sikkerhetsfaget, så det går rett inn i læreplanen. Jeg tror de fleste gir tilbakemelding om at det er spennende, og at det er noe annerledes. Det er noe som kanskje ikke helt er overførbart til det de opplevde på skolen, og så videre.
Programleder: Og Christian, hvordan var din vei til å bli sikkerhetslærling?
CP: Jeg har alltid vært ganske interessert i sikkerhetsfaget, så da tenkte jeg å slå to fluer i en smekk og ta førstegangstjenesten samtidig som jeg gjennomførte lærlingtiden min. Det ble den veien det gikk, og det har jo gått veldig bra.
Programleder: Hva var det som gjorde at du tenkte «Forsvaret, der skal jeg inn»?
CP: Det er litt vanskelig å forklare, men man ser jo gjerne reklamefilmer på nettet og på TV og slikt, og man føler at man ønsker å være en del av noe større. Forsvaret er jo veldig interessant for mange, og for min del har jeg alltid vært interessert i Forsvaret. Så det ble veldig bra.
Programleder: Hva så du for deg at du hadde lyst til å gjøre? Hva slags jobb hadde du lyst til å ende med?
CP: Jeg hadde lyst til å ende med det jeg faktisk gjør i dag. Jeg er veldig glad for at jeg gikk den veien.
Programleder: Man kan ikke be om noe bedre enn det?
CP: Absolutt ikke.
Programleder: Henning, hvorfor er lærlingene deres så viktige?
HA: Det er unge mennesker, og vi driver med dette av litt ulike årsaker. Det ene er selvsagt å rekruttere til egne rekker, og lærlingene fyller en funksjon mens de er i Forsvaret. Og så er det en samfunnsgjerning å være med og bidra til at unge mennesker får en utdanning og muligheter videre i livet. I Forsvaret er det spennende med ungdom, de har med seg kompetanse som vi trenger. De ser ting på andre måter enn det vi gjør, og så bringer de med seg en nysgjerrighet for teknologi. De stiller spørsmål som vi ikke hadde tenkt på. Så de er absolutt viktige for oss.
Programleder: Dette kan jeg spørre dere begge om: Hva slags utfordringer finner man i sikkerhetsyrket innenfor Forsvaret?
HA: Vi har jo læreplasser over hele Norge. Per nå har vi 42 lærlinger inne, og hver enkelt læreplass er egentlig unik. Så variasjonen i arbeidsoppgaver er avhengig av hvor du er plassert hen. Noen er en del av en vaktstyrke og får lov til å være med på det vakten driver med. Andre jobber litt mer med forebyggende sikkerhet, sånn som Christian snakker om, og sitter litt mer på kontor. Så fellesnevneren er at vi går igjennom læreplanen, og lærlingene får de arbeidsoppgavene de trenger for å gå opp til fagprøve, men innholdet kan variere ganske mye.
CP: Jeg må si meg enig i det Henning sier. I mitt tilfelle har jeg jobbet veldig mye med forebyggende sikkerhet, ikke i noen vaktstyrke. Så det ble mye kontorarbeid, men det stiller større krav til personlig egnethet og ikke minst til hvordan du fungerer i slike settinger. På Reitan, hvis jeg får framsnakke arbeidsstedet mitt, stilles det veldig høye krav, og det reflekteres gjennom de lærlingene vi har i dag også. Forskjellen er at det er litt mer operativt ute i vaktstyrken, og så er det litt mer overordnet og litt mer koordinering og administrasjon på forebyggende sikkerhet, som jeg har jobbet med.
Programleder: Hva er typisk å gjøre når du er ute i felten, som du sier, ute i vaktstyrken?
CP: Det normale er at du vil stå i det som heter veikontrollpost, eller i en adgangskontrollpost, og sørge for at de som kommer inn på militært område, oppfyller krav. Du må sørge for at ro og orden er ivaretatt på leiren.
Programleder: Kan det oppstå ubehagelige situasjoner der?
CP: Det kan det. Jeg har eksempler på det fra da jeg var lærling selv. Du står på veikontrollpost, og det kommer mye rart. Du må være i stand til å kunne håndtere situasjonen der og da, og det stiller krav til at du ikke minst er profesjonell, og at du vet hvordan du skal opptre i ulike settinger. For når du er i uniform, når du er på vakt, kreves det ganske mye av deg. Du skal være profesjonell og ordentlig, du står med våpen, og det må man tenke på.
Programleder: Ja, det kan jeg tenke meg at man må ha i bakhodet hele tiden. Hva med en som meg – jeg har jo ikke gjennomført førstegangstjenesten, jeg er liksom en fyr som er redd for sin egen skygge, kanskje. Så hvis jeg skulle ha gått den veien du har gått, tror du jeg hadde klart å lære meg å bli tøff nok til å håndtere sånne typer situasjoner?
CP: Jeg vil si at alle er i stand til det, så lenge man har de rette forutsetningene, og det tror jeg de aller fleste har. Det stilles bare krav til at du er lærevillig, at du er motivert, og at du følger med. Og da tror jeg det skal bli ganske mye ut av de fleste.
Programleder: Jeg har vært litt inne på det, men er forventningene dine innfridd?
CP: Det handler også litt om hva man gjør det til selv, men for min del er de absolutt innfridd. Det krever jo også at du klarer å se hva du faktisk holder på med, og at du klarer å gjøre noe ut av det selv – ikke bare forvente at alt kommer på et sølvfat.
Programleder: Hva er det viktigste du har lært?
CP: Det viktigste jeg har lært, er ikke det rent faglige, for det faglige kommer. Det handler litt om det min fagansvarlige da jeg var lærling, alltid sa: Lærlingtiden er arbeidslivet 101. Det dreier seg om å lære deg hvordan du opptrer i profesjonelle settinger, hvordan du fungerer sammen med andre mennesker, i et kollegialt miljø. Det er like viktig som det faglige.
Programleder: Henning, hvordan ser du på framtiden til lærlingordningen i Forsvaret?
HA: Lærlingene innen sikkerhetsfaget er viktige for oss, og det er et satsingsområde. Vi bygger en del nye områder nå, blant annet på Evenes, og der har vi begynt å ta inn flere lærlinger. Så jeg tror nok det ser bra ut for framtiden – det gjør det.
Programleder: Hvordan blir man lærling i Forsvaret?
HA: Det starter med at du går inn på forsvaret.no og søker om en læreplass. Du kan ikke gjøre det via Vigo, som ungdommen normalt gjør. Vi har vår unike side. Så er det dette med sesjon. De fleste, eller veldig mange, skal fylle ut den egenerklæringen, og så går du videre derfra til fysisk oppmøte. Da ser vi på fysikken din, blant annet gjennom en kondisjonstest og en styrketest. Der har vi egne krav i sikkerhetsfaget. Så er det en teoritest hvor vi ser litt på tallforståelse, ordforståelse og logikk. Videre er det medisinsk oppfølging via en lege, og til slutt er det et intervju. Ut av dette får vi et lite bilde av hvordan du er som person. Det er totalen av det pluss skolekarakterene dine som er avgjørende for om du får en læreplass i Forsvaret.
Programleder: Det er tøft.
HA: Ja, det er det, men vi er ikke ute etter supermennesker. Hvem er det som er best egnet for dette? Det er normal, sunn norsk ungdom med god motivasjon. Og har du interesse for faget, kommer du langt.
Programleder: Veldig mange lærlingplasser må man ikke være veldig trent for, kanskje, sånn ellers i verden?
HA: Det er kanskje litt unikt for Forsvaret, og sikkerhetsfaget spesielt, for vi fokuserer litt ekstra på fysikk. Men det er litt sånn som Christian sier, du har jo hørt litt om hvilke arbeidsoppgaver han har vært gjennom. Så det er vi opptatt av, og generelt i Forsvaret er nok fysisk aktivitet høyt prioritert.
Programleder: Ja, det burde det jo være. Henning Aasen og ChristianPedersen, tusen takk for at dere kom.
HA: Tusen takk for at vi fikk komme.
CP: Selv takk