Lønner bærekraft seg?
FN-rapporten Vår felles framtid, som ble utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, kom allerede i 1987. Før utgivelsen hadde kommisjonen arbeidet i nesten tre år med å avdekke jordas miljømessige utfordringer. I rapporten ble begrepet bærekraft introdusert.
FN satte i år 2000 de såkalte millenniumsmålene, som politikerne i verden skulle arbeide med fram mot 2015. Dette var konkrete bærekraftsmål. FN fornyet målene i 2015, fra 6 mål til 17, som beskriver hvordan verden burde være i 2030.
Hvem har ansvaret for at jorda har store miljøproblemer? Er det politikerne, bedriftene eller forbrukerne?
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) definerer bærekraft i næringslivet på denne måten:
Økonomisk bærekraft handler om å bruke ressursene på en slik måte at dagens økonomiske utvikling ikke går på bekostning av framtidig økonomisk utvikling.
Sosial bærekraft handler om å sikre at alle mennesker får et rettferdig og godt grunnlag for å kunne leve et anstendig liv. Menneskerettigheter er det viktigste utgangspunktet for dette.
Bærekraftig klima og miljø. Den økte ressursbruken fra en voksende og stadig rikere befolkning påvirker klimaet og miljøet. Vi bruker flere ressurser, men jorda har begrensede ressurser.
Bærekraftig forretningsmodell
Bærekraftige forretningsmodeller skal ta hensyn til bærekraft i tre dimensjoner: økonomi, mennesker og klima. Dette kan bedriftene gjøre på to måter, enten ved å fornye eksisterende bedrift, eller å etablere en ny drift.
Når en eksisterende bedrift ønsker å bli bærekraftig, krever dette en gjennomgang av alle sider ved bedriftens virksomhet. Bedriften må gjennomgå hvilke leverandører bedriften bruker, og kreve at leverandørene tar bærekrafthensyn. Egen produksjon, distribusjon og generell drift, må også gjennomgås med tanke på bærekraft.
Ved oppstart av en ny bedrift er kanskje bærekraft et konkurransefortrinn bedriften vil bruke. Du har en idé om et nytt produkt eller en produksjonsprosess som du vet markedet ønsker. I denne prosessen må bærekraftdimensjonene prege både planlegging og endelig drift.
Sertifisering av bærekraftige bedrifter
For å utnytte konkurransefortrinnet ved å være bærekraftig, er det nyttig å være sertifisert. Med økende fokus på bærekraft, er det oppstått en naturlig skepsis blant kunder om bedriftene og produktene faktisk lever opp til kravene om bærekraft. Med et stempel fra en sertifiseringsordning kan bedriften dokumentere at dette er i orden.
Myndighetene påvirker bedriftenes og forbrukernes rammebetingelser i bærekraftig retning, ved å innføre lover og forskrifter. For eksempel er det stor enighet blant politikerne om at forbrukerne i Norge i større grad må kjøpe elektriske biler. Målsettingen er at det fra 2025 bare skal selges elektriske biler.
For å få til et større salg av elektriske biler har regjeringen gjort det billigere å kjøpe elektriske biler i stedet for fossilbiler. Det er for tiden (2021) nullsats på merverdiavgift for elektriske biler. I tillegg er det reduserte bom- og parkeringsavgifter.
Smartby
Byer og kommuner utforsker også hvordan de kan bli mer bærekraftige. Smartby er et begrep som brukes internasjonalt, og en smartby har som mål å bruke digital teknologi til å gjøre byen bedre for innbyggerne, og mer produktiv.
Ålesund er en smartby
Ålesund er et eksempel på en smartby. Ålesund har laget en framtidslab, i samarbeid mellom Ålesund kommune, NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og næringslivet i Ålesund. Det er bare to offentlige framtidslaber i verden, en i Wien i Østerrike, og denne i Ålesund. FNs 17 bærekraftmål er utgangspunktet for satsningen, og Ålesund ønsker på denne måten å bli en smart og bærekraftig by.
Bærekraftmålene skal realiseres gjennom et samarbeid mellom innovative teknologiselskaper, universitetsmiljøet i Ålesund og kommunen. Forskning og utvikling på fremtidslaben skal foregå i tett kontakt med befolkningen og lokalt næringsliv. Målet er å utvikle Ålesund til en attraktiv, klimavennlig og trygg by å bo og arbeide i.