Dei to setningane under viser to vanlege feil mange elevar gjer når dei skriv nynorsk. Kan du finne dei? Klarer du også å forklare kvifor dei to orda er feil? Hint til setning 1 er “artikkel”, medan hint til setning 2 er “fleirtalsending”:
- Det er særleg ein gjentaking som går att i teksten.
- Desse gjentakingene er sentrale i teksten.
Feil 1
Ord som endar på -ing er hokjønnsord. (Dei einaste unntaka frå denne regelen er nokon personkarakteristikkar, slik som luring, smarting, dumming, slemming.) Korrekt svar er derfor: “Det er særleg ei gjentaking som går att i teksten.”
Feil 2
Hokjønnsord har endingane -er og -ene i fleirtal, men dei som endar på -ing er unntak frå denne regelen. Dei får -ar og -ane, slik som hankjønnsorda. Rett svar er altså: “Desse gjentakingane er sentrale i teksten.”
Valfri bøying på bokmål – men ikkje på nynorsk
Det er ikkje berre ord på -ing som får feil kjønn. Forsking på elevtekstar viser at det å velje feil artikkel og bøying på substantiv er ein av dei vanlegaste feila elevar gjer. Særleg vanleg er det å tru at alle orda er hankjønnsord. Årsaka er nok at bruken av hokjønnsform er valfri på bokmål. Men det er han ikkje på nynorsk.
To eksempel: På bokmål kan du velje om du vil bruke hankjønns- eller hokjønnsform på orda “elv” og “ramme”. Du kan altså skrive både “ei elv – elva” eller “en elv – elven”. Det same gjeld for “ramme”: “ei ramme – ramma” eller “en ramme – rammen”.
På nynorsk har vi ikkje dette valet. Både “elv” og “ramme” er hokjønnsord. Det finst enkelte substantiv som har valfritt kjønn også i nynorsk, men dei er svært få.
Enkel hugseregel
Dersom du er i tvil om du har med eit hankjønns- eller hokjønnsord å gjere, sett det i bestemt form eintal. Dersom det høyrest greitt ut med a-ending, er det stort sannsyn for at det er eit hokjønnsord. Eksempel: vesk-a, natt-a, gat-a.
Men høyrest a-ending heilt rart eller umogleg ut, er det nok eit hankjønnsord.
Øving 1
Er substantivet eit han- eller hokjønnsord? Ta bestemt form eintal-testen.
Øving 2
Er substantivet eit hankjønns- hokjønns- eller inkjekjønnsord?